Wolfgang Wee mener trolling er medfødt

– Du kan trolle til du omkommer.

Podkaster Wolfgang Wee mener internett har åpnet slusene for «vår biologiske trollemekanisme», en uungåelig trang menn har til å irritere og provosere.

– Alle menn er på et eller annet nivå medfødt med en «trolle». Som barn innebærer det å trolle foreldrene sine, irritere sin mor til hun klikker. På skolen husker jeg det ga energi å trolle lærerne til de flippa. Vi fikk jo sjukmeldt læreren vår på ungdomsskolen.

– Alle har en «Tom» inni seg

I den nye NRK-serien «Ølhunden Berit» forsvinner hovedpersonen «Tom» inn i de mørke krokene av internett, og etter å ha hamret ned trusler mot en kjent komiker – blir han avslørt.

Wee mener alle menn har en «Tom» inni seg.

Hør Wolfgang i denne sesongen av Seriesnakk:

– I krigen er alt lov

Hets i sosiale medier og på nett er et reelt problem i dagens samfunn, og tall fra SSB i viser at 51 % av befolkningen har sett netthets i 2025, der hets for politiske synspunkter er det vanligste. Tallet har gått opp siden forrige undersøkelse i 2023.

Forsker Marjan Nadin ved Institutt for samfunnsforskning har snakket med debattanter og moderatorer i ulike nettfora. Hun forteller at det for mange går sport i trollinga.

– Det blir et spill, der det er om å gjøre å komme med de mest treffende karakteristikkene, det største stikket.

Andre ganger er det mer ideologisk motivert, det blir opphetede diskusjoner fordi det er store følelser involvert.

– Følelsen for de som deltar er at det er noe viktig som står på spill. Her står vi overfor en trussel som vi må stå opp for. Og da oppstår det en «i krigen er alt lov»-logikk.

– Jeg tror du blir veldig sjokkert

I «Ølhunden Berit» er skyteskiva for hetsen en profilert komiker som snart får ferten i mannen bak nettkommentarene.

«Tom», spilt av Anders Baasmo, får panikk av at han avsløres offentlig, og kler seg opp som kvinne for å ikke bli gjenkjent.

Serieskaperne har fått innspill fra komiker og samfunnsdebattant Sigrid Bonde Tusvik til å bygge historien, som ikke er helt tilfeldig valgt.

– Hvis du googler meg, så tror jeg du blir veldig sjokkert over hvor stort hatet er, og hvor mange som vil meg noe.

– Da er du sannsynligvis kjedelig

– Jeg tror alle er enig i idealet: vi ønsker ikke å ha det sånn, sier Wolfgang Wee, som selv har terget på seg mange lyttere.

Han tror ikke noe kommer til å endre seg, og alle, uansett kjønn og rolle, burde være forberedt.

– Om det er å legge ut et bikinibilde på Instagram eller ytre seg på Facebook, så må du regne med at du får motbør.

Dette er kostnaden ved å bli en offentlig person, mener han.

– Betaler du ikke for det i hets, er du sannsynligvis en veldig kjedelig offentlig person.

Hvis det er tilfelle, kan vi anta at Bonde Tusvik er alt annet enn kjedelig.

– Mennene vil voldta og skyte deg

Mennene er mer fysiske i tilnærmingen, også over internett, ifølge Bonde Tusvik.

– De skriver at de vil voldta deg, skyte deg, vil ta deg, kaste ting på deg, eller fjerne deg.

Hun forteller at det er når truslene finner veien fra internett og over på telefon eller brev, at ting blir virkelig ille.

– Jeg vet ikke hvordan man skal forklare folk den panikken du får i dét du får en drapstrussel, særlig på SMS. Du blir helt varm og kald i hjertet. Både flau, skamfull og livredd.

Flere ganger har hun måttet anmelde trusler.

– Langt fra alle anmeldes

Av 1172 anmeldelser av hatkriminalitet i 2024, står hatefulle ytringer for den største andelen (37 %).

Forsker Marjan Nadim sier tallene er langt fra reelle.

– Statistikken sier noe om tilbøyeligheten til å anmelde, det sier ingenting om omfanget av det som skjer. Mørketallene er enormt store.

– Litt mindre paranoid i butikken

I likhet med komikeren i «Ølhunden Berit» har Bonde Tusvik avslørt folk bak tastaturet.

Hun sier det er en måte å håndtere hetsen på – ved å selv legge ut poster på Instagram av kommentarene hun har mottatt, innimellom med både navn eller nummer på vedkommende.

– Det hjelper ofte på den angsten og panikken du får. For da kommer liksom internett og sier sånn: «Nei, det går ikke an å si sånn», og «Herregud, så fryktelig». Da blir du litt mindre paranoid i butikken.

Hun sier det faktisk har vært en taktikk for å i det hele tatt tørre å gå ut i det offentlige rom.

– Få som står bak, men de kan bli veldig synlige

Marjam Nadin sier forskningen viser at det er en veldig liten andel av befolkningen som står for de verste kommentarene.

– Wolfgang Wee har rett i at menn er sterkt overrepresentert, men det er en liten andel i befolkningen som deltar i nettdebatter, og en liten andel av dem igjen som skriver hets og hatefulle ytringer.

Samtidig kan man oppleve at de som skriver blir premiert, både gjennom reaksjoner fra andre og algoritmene i sosiale medier, som ender med å løfte det mer.

– Det er gjerne veldig få som står bak, men de kan bli veldig synlige og for veldig mange.

– De fleste greier å temme det trollet

Så hva tenker forskeren om muligheten til å gjøre nettdebatten litt mildere?

– Det er mulig å snu tonen, sier Nadin.

Gjennom samtaler med både moderatorer og deltakere, har flere svart forskeren at det finnes måter å påvirke «nettrollene» til å endre språkbruken.

– Når moderatorer går inn og intervenerer, for eksempel minner om at dette ikke er greit, så er noen til en viss grad påvirkbare.

Deltakere har fortalt om situasjoner der de har blitt konfrontert med det de skrev, og at de da angret og kunne legge seg ganske flate.

Forskningen tyder på at det kan være lurt å ta ned temperaturen og ta ned det emosjonelle i debatten.

– Men det er sjeldent mulig hvis man slår hardt tilbake med harde beskyldninger, da kan det oppstå en skyttergravssituasjon – der du blir en fiende som bærer ved til bålet.

Hun mener det absolutt ikke er uunngåelig at vi alle er nettroll som venter på en mulighet til å boltre seg.

– Det største delen av befolkningen greier å temme det trollet.

Se hele serien i NRK TV: