To lekkede telefonsamtaler gir inntrykk av at den amerikanske spesialutsendingen Steve Witkoff ga russerne råd om hvordan en Ukraina-avtale kunne nås og hvordan Trump burde håndteres.
Den ene er mellom Witkoff og Putin-rådgiver Jurij Usjakov, den andre er mellom Usjakov og Russland-utsending Kirill Dmitrijev.
Lekkasjene har skapt politisk storm i USA. Både demokratiske og republikanske politikere har kritisert Witkoff i harde ordelag.
Den demokratiske representanten Ted Lieu gikk så langt som å kalle Witkoff en «en ekte forræder».
– Han er ment å jobbe for USA, ikke Russland, skrev han på X.
Mens republikaner Brian Fitzpatrick kaller lekkasjen «et stort problem».
– Fra en annen verden
Her hjemme tar også norske eksperter i bruk store ord for å betegne lekkasjen.
– Tradisjonelt sett er dette katastrofalt, helt forferdelig. Men uavhengig hvor dårlig håndtert dette er, er det ikke slik man ser det fra Trumps sirkel, sier professor Jennifer Leigh Bailey i statsvitenskap ved NTNU til TV 2.
For måten Trump-administrasjonen jobber diplomatisk på, er annerledes fra hvordan man vanligvis ville ha jobbet.
Det er likevel ikke uvanlig å bruke spesialutsendinger, som Witkoff.
– Presidenter gjør det. Det handler mer om hva slags menneske som sendes. Trump stoler på en utsending som ikke har bakgrunn fra internasjonalt diplomati – han kommer en helt annen verden.
Eiendomsmilliardæren Witkoff har vært venn av Trump i nærmere 40 år, og blir sett på som en av Trumps lojale hjelpere.
Selv har den amerikanske utsendingen uttalt at han er en «amatørdiplomat».
– Fullstendig spinnvilt
USA-kjenner og rådgiver i tankesmia Civita, Eirik Løkke er langt fra imponert over den amerikanske utsendingen.
– Han er en nær medarbeider av Trump og skal rådgi Trump om hvordan han skal oppføre seg, ikke rådgi medarbeidere av Putin om hvordan Putin skal oppføre seg overfor Trump, sier Løkke, og fortsetter:
– Det er fullstendig spinnvilt. Witkoff fremstår her som en viktig brikke for Russland og en beskytter av russiske interesser.
Ifølge ham er dette «såpass ille og spesielt, at det teoretisk sett» kan være flere årsaker til at Witkoff sier det han sier i samtalen med russerne.
– Dette er såpass ille og spesielt, at det teoretisk sett kan være flere årsaker til at Witkoff gjør dette. Men det virker mest som at han faktisk er russiskvennlig og villig til å gi Putin gode råd om hvordan man skal håndtere presidenten i USA. Det er absurd, sier Løkke.
– Ser alt som en potensiell «deal»
Utad virker Trump lite brydd av lekkasjene.
– Han må selge dette til Ukraina, og han må selge Ukraina til Russland. Det er hva en avtalemaker gjør, uttalte Trump tirsdag.
Presidenten avfeide også at Witkoff var for russiskvennlig, skriver CNN.
Professor Hilmar Mjelde i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet mener at det ikke er innholdet i lekkasjene som er problematiske, men selve lekkasjene i seg selv.
Han kaller Witkoff «Trumps politiske altmuligmann».
– Han er blitt Trumps foretrukne utsending til enhver konflikt i utlandet, fordi Trump kjenner og liker ham. De har samme forretningslivs-bakgrunn og ser likt på verden. De ser alt som en potensiell «deal», sier Mjelde.
Det er Bailey ved NTNU enig i.
– De tenker ikke sånn storpolitikk, de tenker businesspolitikk. Det er en helt annerledes tankegang.
Hvem lekket samtalene?
Og måten de jobber på, kan gi et hint om hvem som har lekket samtalene.
Ifølge Mjelde kan det være statsansatte i USA sympatiserer med Ukraina.
– Noen som vil påvirke forhandlingene mer i ukrainsk favør, eller folk som misliker Witkoff og vil skade stillingen hans.
Avisen The Guardian har skrevet en analyse av hvem som kan ha lekket samtalene.
Tidslinje over samtalene:
* 13. oktober: Donald Trump taler til Knesset etter at israelske gisler er frigjort.
* 14. oktober: USAs utsending Steve Witkoff snakket med Vladimir Putins rådgiver Jurji Usjakov.
* 16. oktober: Trump og Putin har en telefonsamtale som varer i to og en halv time. Statslederne avtaler også et kommende møte i Budapest for å diskutere krigen i Ukraina. Møtet ble aldri gjennomført.
Samme dag møter Trump Ukraina president Volodymyr Zelenskyj i Det hvite hus.
Rundt 24–26. oktober: Witkoff møter Russlands utsending Kirill Dmitrijev i Miami, hvor de har flere dager med forhandlinger om en ny plan for å få slutt på krigen i Ukraina.
29. oktober: De russiske rådgiverne Usjakov og Dmitrijev skal ha diskutert russisk strategi i en samtale.
Her sier en anonym tidligere tjenesteperson i etterretningen at den mest sannsynlige kilden er noen på innsiden av det amerikanske systemet.
Mens en annen tidligere tjenesteperson i etterretningen peker på at det kan ha vært en europeisk etterretningstjeneste som ble sjokkert over Witkoffs prorussiske posisjon.
Ukraina trekkes også frem som en aktør som har motiv, men det spekuleres over om de ville vært villige til å ta en slik risiko med amerikanerne.
Også Russland trekkes frem, men så stilles det spørsmål ved hvordan Moskva ville vært tjent med å kompromittere Putin-rådgiver Usjakov.
Bailey sier at dersom det er noen i den amerikanske etterretningstjenesten, så er det trolig folk «som er bekymret for hva som skjer».
– Det ser jo ut til at Trump kommer til å overgi store deler av Ukraina til Russland. Dette tjener ikke USAs interesser eller interessene til deres viktigste allierte.
Fallende støtte
Til tross for at lekkasjene omtales som en skandale, tviler forskerne på at det vil påvirke støtten han har blant amerikanske velgere.
– Jeg tror ikke det har mye å si. Approval ratingen (støtten) handler mer om hva folk føler de har i lommeboka og økonomien. Amerikanerne liker ikke det de ser her, men de er nok mer opptatt av hvordan de skal overleve neste måned.
Heller ikke Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet tror det har noe å si.
– Det betyr absolutt ingenting, sier han.
Trump sliter for tiden på meningsmålingene. Approval ratingen hans, som antyder hvor mange amerikanere som støtter ham, er nedadgående.
– Trump har fremdeles stor støtte i Maga-bevegelsen. Men jerngrepet som han har hatt rundt det republikanske partiet virker å ha løsnet litt, sier Løkke.
Ifølge ham går dette «litt i takt med at meningsmålingene viser at Trump har lavere støtte».
– Han er nede på nivået til Biden i den siste halvdel av tiden i Det hvite hus, uttalte Reuters' politiske redaktør Scott Malone da nyhetsbyrået publiserte sin ferskeste meningsmåling i midten av november.
Da sa 38 prosent av de spurte at de støttet Trump som president, det laveste så langt i denne presidentperioden. På snittmålingene til New York Times er støtten noe høyere, men også her går det nedover. Nå har han 41 prosent, ned fra 52 prosent da han ble innsatt i januar.












English (US)