Voldsporno, halshogging og bombeoppskrifter finner veien til stadig flere gutterom

En fransk tolvåring er dømt for lagring av ekstremt voldelige jihadistvideoer. PST bekrefter at også norske 12-åringer snuser på ekstremisme.

Flere land i Europa ser ifølge nyhetsbyrået AP at barn utforsker ekstremt voldelige videoer med halshogging, knivdrap og partering av døde mennesker.

De er yngre enn noen gang og har utforsket ultravold og potensielt radikaliserende innhold på nettet.

– Dette er noe vi ser i Norge også. Vår vurdering av trusselbildet de siste årene har vært at en del av de som radikaliseres, er veldig unge. De fleste er noe eldre enn det, men noen er helt ned i 12–13-årsalderen. Vi er mest bekymret over radikaliseringen på nett. De trenger ikke gå ut av gutterommet, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste til NTB.

Sju av ti terrormistenkte under 21 år

Franske sikkerhetsmyndigheter opplyser at 70 prosent av de mistenkte i forbindelse med antatte terrorplaner er under 21 år.

I Belgia opplyser den statlige sikkerhetstjenesten VSSE at nesten en tredel av de mistenkte for terrorplaner i 2022–2024 var mindreårige. Den yngste var 13 år.

Politiets analyse av den franske tolvåringens datamaskin og mobil viste at han hadde lagret 1739 jihadistvideoer - med halshogging, halskutting og skyting.

I en av scenene ble en bundet mann systematisk hakket i biter med kniv. Politiet fant også opplæringsvideoer i bombelaging.

Moren ble sjokkert over sønnens nettaktiviteter. Hun trodde han spilte og gjorde lekser på rommet sitt. Men materialet han så på, var så grovt at flere snudde seg vekk under rettssaken, ifølge AP.

Tolvåringen ble dømt for to terrorrelaterte anklager. Aktor opplyser at de flere tusen bildene og det ekstreme innholdet gutten hadde sett, forvrengte forståelsen hans av verden og forskjellen på rett og galt.

– Det vil ta år med arbeid å hjelpe dette barnet tilbake til normale forhold. Gutten var på vei til å bli en fullstendig dehumanisert soldat, sier aktor Paul-Edouard Lallois til AP.

Syv av ti som er terrormistenkt i Frankrike, er under 21 år. Mindreårige utgjør en stadig større terrortrussel, ifølge europeiske sikkerhetsmyndigheter. Foto: Illustrasjon: Peter Hamlin / AP / NTB

Barn er attraktive mål

For noen barn starter prosessen med voldelig pornografi eller en fascinasjon for blodige bilder. Derfra kan de klikke seg videre til drapsvideoer fra mexicanske narkokarteller og jihadistiske videoer med halshogging og tortur. Videoene er ofte profesjonelt produsert med musikk og deles i chattegrupper.

Martin Ranstorp, terrorforsker på den svenske Försvarshögskolan, sier at tenåringer og barn er attraktive mål for ekstreme grupperinger.

– Det pågår både en fysisk og en virtuell jakt på ungdommer. De vil avklare om de unge bare ønsker å utforske, eller om de også vil gjøre noe aktivt, sier Ranstorp til NTB.

Få begår vold i virkeligheten

Forskeren mener ungdommenes terskel for å utføre vold senkes. Volden blir normalisert, nesten som et dataspill.

– Det er en trend at yngre og yngre personer dras inn i å utføre vold. De lokkes kanskje inn i miljøer som begår vold. De lever ofte virtuelt og er sjelden alene. Det innebærer at de må være radikale på nett, sier Ranstorp.

– Men det er veldig få av dem som begår vold i virkeligheten.

Han roser norsk politi og PST for innsatsen de gjør for å forebygge blant ungdom.

– Det er fantastisk viktig å finne en måte å advare ungdommer om farlige ting på nettet. Det handler ikke bare om ekstremisme, det handler om grooming, pedofile ogseksuell vold, sier Ranstorp til NTB.

Martin Bernsen i PST Foto: Gorm Kallestad / NTB

Slo til mot høyreekstreme tenåringer

I juni i fjor aksjonerte PST mot et høyreekstrem nettverk av unge høyreekstreme. Den yngste var ifølge NRK bare tolv år gammel.

PST opplyste at de hadde oppsøkt et sted mellom 15 og 20 ungdommer og deres familier over hele landet. De fleste var mellom 12 og 17 år gamle.

– Vi driver ikke overvåking av nettbrett. Derfor er vi avhengig av at noen som tipser. Da går vi inn og ser alle sakene individuelt og hvordan det passer å følge opp hver enkelt sak, sier Martin Bernsen i PST.