2 hours ago
2
Det var som scener fra en uvirkelig krigsfilm:
2500 tungt bevæpnede politifolk, pansrede vogner, droner og helikoptre som skyter inn i boliger. De stormet de beryktede favelaene Penha og Alemão i Rio de Janeiro klokken 04.30 om morgenen forrige tirsdag.
Det utviklet seg raskt til rene gatekamper.
Gjengmedlemmer med maskingevær og pistoler skjøt mot politiet, som svarte med tung skyts. På gatehjørner og hustak sto biler og hus i flammer, døde og skadede overalt.
Horisonten så apokalyptisk ut.
Videoer delt på sosiale medier viste tatoverte menn løpe over tak, med politiet hakk i hæl, mens de skjøt mot hverandre.
Til slutt kom tallene:
Minst 121 mennesker drept, inkludert fire politifolk. Kropper ble funnet i skogen i utkanten av favelaen Vila Cruzeiro med nakkeskudd, én skal ha vært halshugd, ifølge brasilianske medier.
Mange av likene ble lagt på rekke og rad av beboerne i favelaen, slik at familier kunne identifisere de døde.
De sjokkerende bildene gikk verden rundt:
Og midt i denne krigen mellom politi og favelaens gjenger, sto politikvinnen Munique Busson (37).
VG møter henne i Rio få dager etter den dødelige aksjonen.
Hva har hun å fortelle?
– Du bekjemper ikke denne volden ved å gi folk roser, eller ved å kaste stein etter dem. Vold må besvares med mer vold, sier Munique.
Daglig deler hun sitt arbeid med 400.000 følgere på TikTok og 550.000 på Instagram.
Politiaksjonen, med navnet «Operasjon Containment», omtales som den blodigste mot gjengkriminelle i den brasilianske storbyen noensinne.
Politivolden som ble brukt i aksjonen har fått massiv kritikk, men Busson forteller om sitt arbeid med glødende stolthet:
– Da jeg kom på stedet så jeg 32 pansrede kjøretøy. Jeg forsto med en gang at dette var en stor operasjon, og jeg kjente adrenalinet stige, forteller hun.
– Vi, det vil si politiet i Rio de Janeiro, er det eneste politiet i verden, det eneste delstatspolitiet, som utkjemper en krig.
– Er det krig i Rio de Janeiro? Mellom politiet og narkotikagjengene?
– Det vi har opplevd de siste ti årene, det er ti år med skuddutvekslinger og redde, sårede kolleger som har blitt skutt. Det går ikke an å si at Rio ikke er i krig, sier Munique, og fortsetter:
– Jeg er lei av å bli skutt på, svette og blø. Du prøver å løse et problem, men kommer ingen vei.
«Det var ikke en ordre om å drepe», understreket den brasilianske presidenten Lula da Silva etter operasjonen.
Han sier at enhver feil ved operasjonen må etterforskes.
Lula da SilvaBrasils president
Ana Piquer, Amerika-direktør i Amnesty International, sier at det som skjedde i Rio er «at myndighetene i byen har gjort sikkerhetspolitikken sin til en dødspolitikk»:
«Det var ikke en sikkerhetsoperasjon, det var en massakre. Over hundre mennesker, de fleste av dem svarte og fattige, ble drept i en operasjon planlagt og utført av staten selv», heter det i en uttalelse.
Også FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) er forferdet:
– Denne dødelige operasjonen føyer seg inn i rekken av politiaksjoner med ekstremt dødelige konsekvenser i Brasils marginaliserte lokalsamfunn, skriver de.
Deler av Rio de Janeiro preges av vold, drap og gjenger som kontrollerer både befolkningen og økonomien.
Ifølge brasilianske medier, skal aksjonen ha vært et forsøk på å arrestere gjenglederen Edgar Alves Andrade (55), kjent som «Doca».
Han er leder i gjengen Comando Vermelho (CV), som styrer 52 prosent av de væpnede gjengområdene i byen.
«Doca» slapp unna og er fortsatt på frifot.
– Folk sier at politiet kom for å drepe, sier politikvinnen Munique om kritikken, da VG møter henne, og fortsetter:
– Nei, vi kom for å fengsle folk. Men det er gjengenes valg. Dersom de overgir seg, og ikke skyter mot oss, blir de fengslet. Over 80 stykker ble jo det.
– Så anklagene om massakre holder ikke. Da ville de vært døde alle sammen, ikke bare de 132, sier hun.
– Sier du at det ikke finnes politifolk som går over streken?
– Militærpolitiet har regler å forholde seg til. Vi er godt trent og jeg er stolt over institusjonen jeg tilhører. Men ja, det finnes politi som går over streken, eller som er fulle av adrenalin og gjør noe galt.
– Finnes det såkalte «bad cops» – skitne politifolk?
– Det er klart det finnes korrupsjon i politiet. Det finner vi i hele det brasilianske samfunnet. Fra politikerne på toppen, og helt ned på bunnen av pyramiden, sier hun.
Ifølge en undersøkelse fra Atlas Intel støtter over 60 prosent av innbyggerne i Rio operasjonen. I favelaene skal tallet være over 80 prosent, ifølge samme undersøkelse.
Denne uken reiste VG inn i et av områdene der politiaksjonen fant sted.
Sporene etter kamphandlingene kan ses over alt:
I gatene ligger det store mengder søppel. Rester etter barrikadene som narkogjengene satte opp, står fortsatt utbrent på gatehjørner.
Inne i en ballettskole danser tolv jenter i alderen ni til elleve år. De forbereder seg til en forestilling i slutten av november.
Albert Alves (53), som leder skolen, deler ut roser til barna som har møtt opp for første gang etter den blodige operasjonen.
Han viser hvordan ballettskolen ble truffet:
Et vindu er knust etter at skudd penetrerte det og knuste speilet i dansesalen. En TV-skjerm har skuddhull. Kampene utenfor varte i mange timer, og økte i styrke ettersom politiet beveget seg dypere inn i favelaen.
Når kampene avtok, dro Albert til gaten der de døde kroppene ble lagt ut på rekke og rad. Rundt ham var det fortvilte familier som lette etter sine kjære.
– Antall døde kropper bare økte og økte. Skrikene jeg hørte, og som jeg fortsatt hører, det var helt forferdelig, sier han.
– Jeg sliter med det ennå. Det jeg så den dagen vil jeg ikke klare å slette fra minnet mitt.
Margareth Oliveira da Silva (52) er sammen med sin elleve år gamle datter Maria Eduarda.
– Det har aldri vært denne typen vold her før. Jeg måtte bare prøve å distrahere datteren min så godt jeg kunne. Jeg sa til henne at vi må sitte stille. La oss be til Gud, forteller Margareth.
– Heldigvis klarte vi oss.
Margareth Oliveira da SilvaMamma til Maria
Fattigdom, arbeidsløshet, lovløse tilstander og gjenger. Finnes det noen løsninger på de enorme problemene for hundretusener av brasilianere som bor i de fattigste områdene?
Margareth tror ikke politiets aksjon vil forandre noe:
– Skjønt, tror ikke? Jeg vet det ikke forandrer noe. Det må finnes andre løsninger. Mer og bedre utdanning. Jeg tror det er det som er veien å gå, sier hun.
Albert Alves er tydelig på at løsningene ikke vil komme fra myndighetene, som han mener kun er ute etter stemmer og sensasjonspregede løsninger.
– For at barna her skal kunne bli jurister og politikere må de ha en mulighet til å forandre noe selv. Da må det investeres i de kommende generasjonene for å bryte en syklus som har pågått i 40 år, sier han.
– Det er den muligheten som er lyset i enden av tunnelen.
Guvernøren i Rio, Cláudio Castro, har sørget for ekstrabevilgninger til politiet og økt lønningene til spesialstyrkene. Han har kunngjort at det er planlagt ti nye operasjoner mot organisert kriminalitet.
Cláudio CastroGuvernør i Rio de Janeiro
I Rio har fire av de siste fem guvernørene blitt dømt for korrupsjon. Castro selv har flere rettsprosesser gående mot seg.
Politikvinnen Munique Busson sier at Brasil trenger politikere som har mot til å stå fram. Og at det er mulig å få til.
– Denne operasjonen har vist folk at hvis vi får lov til å jobbe, så er dette noe vi kan kontrollere. Men vi trenger hjelp fra de militære.
– Har du sympati for mødrene som gråter for de som ble drept?
– En mor har ikke noe skyld for valgene til sine barn. Men jeg aksepterer ikke at dette narrativet bare skal gjelde for mødrene til narkoterroristene. Hvorfor gjelder ikke dette for mødrene til de som er ofrene deres?
Innbyggerne i favelaen fant døde etter aksjonen som de hevdet hadde skuddmerker i nakke og hode.
Flere skal ha blitt drept med kniv. Én av likene hadde hodet separert fra kroppen, skriver brasilianske medier.
Felipe Curi, talsmann for politiet, hevder at kriminelle kan ha gått inn i skogen og utført disse handlingene for å få oppmerksomhet i pressen.
Politikvinnen Munique er nådeløs:
– Jeg har ingen sympati for gjengene. Ingen! For de har ingen sympati med vanlige arbeidende mennesker, med vanlige borgere, med politiet. Dette er en parallellstat. De er narkoterrorister.
English (US)