Viser til skoleforskning som ikke finnes: – Det er helt vilt

1 week ago 8

– Jeg har tidligere blitt sitert og tolket feil, men jeg har aldri opplevd å bli sitert på noe jeg aldri har skrevet. Det er helt vilt at dette skal brukes som underlag i en så viktig sak, sier professor Thomas Nordahl ved Universitetet i Innlandet.

Saken det er snakk om, er forslaget til ny skolestruktur i Tromsø kommune, som ble lagt ut på høring i februar. I dette dokumentet, og i det vedlagte dokumentet «Kunnskapsgrunnlaget» på 120 sider, refereres det til skoleforskning som rett og slett ikke eksisterer.

Sverre Galgum, Universitetet i Innlandet og Marius Beck Dahle/Høgskulen i Volda

iTromsø har gått gjennom kildelisten for forskning i kunnskapsgrunnlaget og i forslaget. Der avslører avisen at av 18 oppføringer i kildelista, er det kun syv som lar seg spore opp.

De fleste publikasjonene som lot seg finne, er enten offentlige rapporter og planer eller eldre, utenlandsk forskningslitteratur.

I tillegg vises det til internasjonal forskning, såkalte metastudier, i kunnskapsdokumentet, som ikke er oppført i kildelisten.

Avsløringen vekker oppsikt i Tromsø. Politikere, FAU og flere reagerer kraftig.

Slik har iTromsø undersøkt kildene

iTromsø har gjennomgått kildene som står oppført i kildelisten i dokumentet «Kunnskapsgrunnlaget», som danner grunnlaget for forslaget til ny skolestruktur i Tromsø.

iTromsø startet undersøkelsene på bakgrunn av en henvendelse fra ansatte ved lærerutdanningen ved UiT, som reagerte på at de ikke kunne finne flere av forskningsartiklene og faglitteraturen som vises til i dokumentene.

I tillegg til nettsøk, har iTromsø sjekket universitetenes egne webportaler for publisering av akademiske oppgaver, samt BIBSYS, en sentral leverandør av produkter og bibliotektjenester primært til institusjoner i universitets- og høyskolesektoren, og det nasjonale registeret over forskningspublikasjoner og forskningsresultater i Norge, CRISTIN.

Skjermdump fra strukturdokumentet (hoveddokumentet i forslaget til ny barnehage- og skolestruktur), side 12.

– Aldri forsket på

En referanse til en utgivelse Thomas Nordahl skal ha gjort i 2018, «Kvalitet i skolen: Læring, trivsel og relasjoner», utgitt av Cappelen Damm, er en av publikasjonene som ikke ser ut til å finnes.

Nordahl er en av Norges mest profilerte pedagogikkforskere. Han er professor og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Innlandet.

Thomas Nordahl avviser at han har skrevet denne boken. Og iTromsøs søk har ikke gitt resultater på nøyaktig tittel eller lignende titler.

Arbeidsgruppen bak forslaget til ny skolestruktur viser like fullt til boka i dokumentet «kunnskapsgrunnlaget». Der hevdes det at «nyere forskning på barnehage- og skolestruktur understreker at strukturen har direkte betydning for barns og elevers trivsel, læring og utvikling», og at «flere studier viser at stabile, inkluderende miljøer med god tilgang på kvalifiserte lærere og pedagoger gir bedre læringsutbytte og trivsel».

– Det kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. Det vi har forsket på er skolestørrelsens betydning, som jo er noe helt annet, sier Nordahl.

Slik gjengis Nordahl i forslaget til ny barnehage- og skolestruktur:

Når det gjelder sosial kompetanse, finnes det ingen entydige bevis for at skolestørrelse har en
direkte innvirkning. Forskning viser at det er utfordrende å isolere skolestørrelse som en avgjørende
faktor for kvalitet, ettersom andre forhold, som lærerkompetanse og elevsammensetning, også
spiller en vesentlig rolle. Generelt viser studier at tydelig skoleledelse, høye forventninger til elevene
og godt strukturerte læringsaktiviteter har større betydning for skolens kvalitet enn skolestørrelse
alene (Nordahl et al., 2018; Hattie, 2009).»

Strukturdokumentet side 12

Forskeren er også sitert på at kvaliteten på læringsmiljøet påvirkes positivt av «stabile relasjoner mellom ansatte og barn/elever, noe som krever tiltak for rekruttering og å beholde kvalifisert personell», med referanse til den samme boken.

– Det har jeg heller aldri forsket på. Å undersøke denne typen sammenhenger er svært vanskelig, og sammenhenger der vil være svært svake, sier professoren til iTromsø.

Slik gjengis Nordahl i kunnskapsdokumentet

Nyere forskning på barnehage- og skolestruktur understreker at strukturen har direkte betydning for barns og elevers trivsel, læring og utvikling. Flere studier viser at stabile, inkluderende miljøer med god tilgang på kvalifiserte lærere og pedagoger gir bedre læringsutbytte og trivsel (Nordahl et al., 2018).

(…)

Forskningen viser også at: Kvaliteten på læringsmiljøet påvirkes positivt av stabile relasjoner mellom ansatte og barn/elever, noe som krever tiltak for rekruttering og å beholde kvalifisert personell (Nordahl et al., 2018).

Side 62

– Aldri skrevet den boka

Det samme gjelder en annen forsker som siteres i kunnskapsdokumentet, professor emeritus Peder Haug ved Høgskolen i Volda.

I dokumentet gjengis han blant annet på at oppvekstsentre kan «fremme helhetlige utdanningsløp», og både «styrke båndene», og «forenkle overgangen», mellom barnehage og skole. Videre heter det at det både kan gi økonomiske og pedagogiske gevinster.

Her gjengis professor Thomas Nordahl og professor Peder Haug i kunnskapsgrunnlaget for ny skolestruktur, uten at professorene har kjennskap til publikasjonene.

Kilden som oppgis er «Inkludering og kvalitet i barnehage og skole» som angivelig skal være skrevet av Haug i 2024 og utgitt på Universitetsforlaget. Denne boken ser heller ikke ut til å eksistere.

– Den boka der, den har jeg aldri skrevet, sier pedagogikknestor Haug til iTromsø.

Slik gjengis Haug i Kunnskapsdokumentet

Flerbruk og samlokalisering av tjenester, som oppvekstsentre, kan fremme helhetlige utdanningsløp og styrke båndet mellom barnehage og skole. Dette bidrar til å forenkle overgangen mellom barnehage og skole og kan gi gevinster i form av økonomisk effektivitet og pedagogisk kontinuitet (Haug, 2014).

Side 62

– Lurer folk

Haug har utgitt en bok i 2014, men den het bare «Inkludering» og ble utgitt på Gyldendal akademisk.

– Om den boka skal brukes som argument for å legge ned eller sentralisere skoler, så er det å dra det utrolig langt. Hvis den skal brukes, så må det nesten være som argument for det motsatte, sier professoren, og fortsetter:

– Her lurer man rett og slett folk, og det er noe jeg ikke liker. Det er et angrep på grunnleggende demokratiske prinsipper.

Slik gjengis Haug i forslaget til ny barnehage- og skolestruktur

Samlokalisering av tjenester, slik som oppvekstsentre, kan styrke sammenhengen mellom barnehage og skole og gi både økonomiske og pedagogiske fordeler (Haug, 2014).

Strukturdokumentet, side 12

Slik svarer Tromsø kommune

Foreløpig har iTromsø fått følgende kommentar fra Arne Christian Vangdal via e-post:

«For oss er det viktig at alt det refereres til i kunnskapsgrunnlaget er riktig, slik at innbyggere og politikerne som skal behandle saken kan være trygge på at de gjør det på et faglig godt grunnlag. Arbeidsgruppa går nå grundig igjennom kunnskapsgrunnlaget med referanser for å for å finne ut hva som kan ha skjedd og rette opp i eventuell feil. Når vi har gjort dette vil vi gi et fyldigere svar.»

Klokken 15 vil seksjonsleder for utdanning Kari Henriksen og kommunedirektør Stig Tore Johnsen møte pressen om saken.

Ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) sier at han er orientert av administrasjonen om saken.

– Det de sier er at de fikk en henvendelse fra iTromsø i morges med relativt kort svarfrist, og at de nå jobber med å avklare hva som er realitetene i saken. Jeg forutsetter at kildegrunnlaget i en så viktig sak er riktig inntil administrasjonen kommer med sitt mer utfyllende svar senere i dag, sier ordføreren til iTromsø.

Tror kunstig intelligens har skylda

Begge forskerne iTromsø har intervjuet, tror den fiktive forskningen de er sitert på, skyldes uvettig bruk av kunstig intelligens.

– Her tror jeg de har brukt kunstig intelligens, og modellen har funnet på litteratur som passer til saken, sier professor Peder Haug.

Det samme tror Thomas Nordahl.

– Jeg mistenker at de kan ha brukt ChatGPT eller en annen robot, og ikke kvalitetssikret det som kom ut. De har kanskje vært lite flinke til å ha dialog med språkmodellen om det som presenteres, sier han.

Han er oppgitt over mangelen på kildebruk og kvalitetssikring.

– Skole og skolestruktur er noe som er svært viktig for elevene, så jeg skulle jo ønske at dette var gjort på en ordentlig måte. De kunne jo bare spurt oss forskere om hva vi vet i stedet for å prøve å fortolke. Vi er bare en telefonsamtale unna, sier Nordahl

Read Entire Article