Virke er optimistiske for julehandelen: – Et vendepunkt

1 month ago 16



– Kan vi få bli med Bernt på julehandel?

– Ehhhm, jah ...?

Administrerende direktør i næringslivsorganisasjonen Virke, Bernt Gudmund Apeland, er tidlig i gang med årets julehandel – på VGs bestilling.

– Nå har jeg ikke rukket å gjøre så mye research, men jeg har et veldig enkelt konsept: Jeg kjøper ny norsk litteratur, forteller han.

Mer om det senere.

Julehandelen: – Gode tall

Apeland tror han vil bruke litt mer på julehandelen i år enn i fjor.

Det samme gjør 12 prosent av nordmenn, ifølge en forbrukerundersøkelse utført av Norstat på vegne av Virke.

Dette viser undersøkelsen:

  • 12 prosent oppgir at de skal bruke mer penger på julehandel i år.
  • 48 prosent skal bruke omtrent det samme som i fjor.
  • 33 prosent skal bruke mindre penger på julehandel i dag.

I estimatene på julehandelen inkluderes penger brukt på mat og drikke, gaver, opplevelser i tilknytning til julen, og julepynt og dekorasjoner.

 Emma Bø / VGApeland på vei ned Karl Johan i Oslo. Foto: Emma Bø / VG

– For handelen i Norge er dette gode tall. Det har vært mange magre kvartaler for veldig mange handelsbedrifter.

Apeland peker på at to-tredjedeler av oss skal bruke like mye, eller mer på julehandelen i forhold til i fjor.

Virke har anslått at nordmenn vil handle for 138,7 milliarder kroner i november og desember. Dette er en økning på 3,5 prosent sammenlignet med fjoråret.

Hvem er Virke?

  • Virke er en næringslivsorganisasjon som representerer over 25.000 bedrifter og mer enn 300.000 ansatte
  • Virkle ble grunnlagt i 1990 av handelsorganisasjonene i Norge, og jobber for å fremme medlemmenes interesser

Kilde: Virke sin hjemmeside

Apeland tror befolkningen er mer optimistiske om egen økonomi, og derfor er villige til å dra kortet for julen:

– Det er veldig kjærkomment for mange av butikkene – som vi jo gjerne vil at skal være der.

Hvor er, hvor er, hvor er - de nye norske bøkene?  Foto: Emma Bø / VGHvor er, hvor er, hvor er - de nye norske bøkene? Foto: Emma Bø / VG

Han peker på at kjøpekraften er på vei opp, at renten har stabilisert seg og at prisstigningen er på vei nei:

– Samtidig var det et godt lønnsoppgjør. Så optimismen begynner å komme tilbake igjen.

– Og psykologien betyr mye.

Dette handler vi i julegaver

Dette svarer befolkningen at de skal gi i julegaver i år:

  • 42 prosent skal gi klær og sko
  • 34 prosent skal gi mat og drikke
  • 33 prosent skal gi leker
  • 30 prosent skal gi kulturopplevelser
  • 27 prosent skal gi sport og fritid
  • 25 prosent skal gi komsetikk og skjønnhetsprodukter

Kilde: Norstats forbrukerundersøkelse på vegne av Virke

33 prosent vil bruke mindre

Samtidig oppgir hele 33 prosent av oss at vi skal bruke mindre penger på julehandelen i år enn i fjor.

– Det er en betydelig nedgang fra 44 prosent som sa det samme i fjor, sier Apeland.

– Vi ser at dyrtiden fremdeles merkes for noen grupper, det er jo typisk de som er enten i etableringsfase, eller de som er alene om regningene. Småbarnsforeldre, enslige forsørgende eller enslige. Det er antageligvis de som vil prøve å bruke litt mindre i år, tror Apeland. Også disse gruppene vil få bedre økonomi fremover, mener han.

Apeland tror samtidig at de to-tredjedelene som skal bruke like mye eller mer, er nok til å snu trenden for butikkene.

 Emma Bø / VGApeland sier at mange av bokhandlene er avhengige av julehandelen for å gå rundt. Foto: Emma Bø / VG

Opptatt av bærekraft

Apeland er samtidig opptatt av at vi skal tenke på sirkulærøkonomi og bærekraft i julehandelen.

– Vi ser at folk skal bruke penger igjen og det betyr at butikkene kan begynne å tjene penger igjen. Det trenger de å gjøre, for at vi skal beholde butikkene.

– Samtidig må vi jo være opptatt av hva slags forbruk vi har.

Apeland synes det er interessant at hele 44 prosent er positive til å motta brukte julegaver, men kun 9 prosent foretrekker å handle brukte eller resirkulerte julegaver.

 Emma Bø / VGFoto: Emma Bø / VG

– Vi synes det er helt fint å motta en bruktgave, men det er fortsatt veldig få av oss som synes det er all right å kjøpe en bruktgave. Så her er det rom for at vi må jobbe oss sammen, både næringslivet og privatpersoner.

Dette svarer vi om brukte julegaver

Hvordan stiller du deg til å få en brukt julegave?

  • 44 prosent svarer at de er svært eller ganske positive til å motta brukte julegaver
  • 29 prosent svarer at de verken er positive eller negative til dette
  • 19 prosent svarer at de er svært eller ganske negative til å motta brukte julegaver

Foretrekker du å handle nytt eller brukt når du skal handle julegaver? 

  • 70 prosent foretrekker å handle nytt
  • 6 prosent foretrekker å handle brukt
  • 3 prosent Foretrekker å handle produkter som er resirkulert
  • 16 prosent har ingen mening om dette
  • 5 prosent svarer at de ikke vet

Kilde: Norstats forbrukerundersøkelse på vegne av Virke

– Skal du kjøpe noen brukte gaver?

– Jeg tror ikke det for mitt konsept er at jeg alltid kjøper nye norske bøker av året. Og det er litt vanskelig å få tak i brukt.

Apeland er nemlig opptatt av å «opprettholde en kraftfull norsk litterærproduksjon».

– Og det prøver jeg å bidra til med gjennom julehandelen min.

Kanskje blir det denne? Apeland har straks én julegave i boks.   Foto: Emma Bø / VGKanskje blir det denne? Apeland har straks én julegave i boks. Foto: Emma Bø / VG

– Hvem handler du julegaven til?

– Det kan jeg jo ikke si i VG.

– For tidlig å si

Økonomiprofessor ved NHH, Helge Thorbjørnsen, er ikke enig med Apeland i at vendepunktet er nådd helt ennå:

– Vi ser jo at det er en større andel som skal bruke mindre, enn den som skal bruke mer.

Bilde av Helge ThorbjørnsenHelge Thorbjørnsen

Økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole.

Samtidig har det litt å si hvor mye mer eller mindre de ulike gruppene skal bruke, påpeker han:

– Hvis det er de mest pengesterke som skal bruke mer, kan jo totalen likevel gå opp.

Thorbjørnsen viser til at Virke har spådd en samlet økning på julehandelen med rundt 3,5 prosent, sammenlignet med i fjor. Dette er omtrent det samme som matvareprisene har økt med, sier han.

– Det betyr at om en familie kjøper akkurat de samme varene som i fjor, så vil prisstigningen alene sørge at de handler for minst 3-4% ‘mer’ – selv om de kjøper nøyaktig det samme.

Han mener det er lett å ha sympati med butikkene, som har fått økte kostnader, blant annet med økte lønninger, varekostnader, renter og økte strømutgifter.

– Det er kanskje litt for tidlig å si om man har et definitivt vendepunkt, men vi har jo alle an slags innebygd evne til å kose oss litt ekstra til jul. Det er ofte sånn etter trange tider, da tenker vi at vi fortjener å kose oss.

Read Entire Article