Vil vurdere lovendring etter Rett24-debatt om forenklede forelegg – men fortsetter praksis

Fredag uttalte Politidirektoratet her i Rett24 at det ikke tenker å endre dagens praksis knyttet til forenklede forelegg. Dette til tross for at flere strafferettseksperter mener den er klart ulovlig. Spørsmålet er om slike forelegg skal registreres i reaksjonsregisteret, også kalt strafferegisteret eller bøteregisteret.

Les: POD står på sitt – vil ikke legge forenklede forelegg inn i strafferegisteret

Diskusjonen har oppstått som følge av Stortinget i sommer landet et kompromiss i den såkalte rusreformsaken. Løsningen ble å vedta at at normalstraffen for mindre narkotikasaker skulle være bot ilagt ved forenklet forelegg, med mindre gjerningspersonen er under 18 år.

I justiskomitéens innstilling ble det lagt til grunn som forutsetning at slike forenklede forelegg i dag ikke registreres i «bøteregisteret», og derfor ikke kommer på «rullebladet».

Vil ha gjennomgang

Denne forutsetningen er imidlertid feil, skrev Hans-Petter Jahre her i Rett24. Politiregisterloven sier uttrykkelig at alle straffereaksjoner skal lagres i reaksjonsregisteret. Noe annet er at forenklede forelegg ikke skal inkluderes når man utsteder politiattester, gjerne omtalt som «rullebladet». Jahre ble raskt korrigert, da pensjonert statsadvokat Stein Vale påpekte at det ikke er praksis for å følge denne loven etter sin ordlyd. 

Rett24 har spurt Justisdepartementet om de støtter POD i deres lovtolkning, og nå svarer departementet med å varsle en gjennomgang av regelverket. Departementet bekrefter at det er langvarig praksis for at forenklet forelegg ikke registreres, og viser til at Politiregisterutvalget anbefalte dette i politiregisterlovens forarbeider. En anbefaling departementet senere refererte og sluttet seg til i proposisjonen – om enn tilsynelatende uten å la dette påvirke lovtekstens utforming nevneverdig. 

Den loven som til slutt ble vedtatt, sier nemlig at reaksjonsregisteret skal inneholde «opplysninger om personer som har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner». Loven oppstiller ingen unntak. I forskriften er strafferettslige reaksjoner spesifisert til å inkludere vedtatte forelegg.

– Lett å gjøre unntak

Overfor Rett24 fremholder nå departementet at lovgivers forutsetning var at forenklede forelegg skulle være unntatt, men «uten at den lovtekniske løsningen ble uttrykkelig drøftet».

Det blir den etter alt å dømme nå – 15 år senere: Ifølge departementet vil det være aktuelt å justere dette allerede ved ikraftsettelsen av reformen fra i sommer. I en uttalelse til Rett24 skriver departementet:

«Det kan være grunn til å se på om dagens regulering er tilstrekkelig klar på dette punkt.

I den forbindelse kan nevnes at departementet for tiden arbeider med regelverksendringer for å kunne sette i kraft lovvedtakene fra juni 2025 om befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, herunder en ny forskrift om forenklede forelegg i mindre narkotikasaker. Som ledd i dette arbeidet vil departementet se nærmere på regelverket om registrering av reaksjoner for befatning med mindre mengder narkotika.»

Betyr det at dagens praksis med å droppe registrering av små bøter kan fortsette inntil dette er avklart? Helt klart ikke, mener professor Morten Holmboe fra Politihøgskolen.

– Ordlyden i politiregisterloven § 9 er klar. Reaksjonsregisteret skal inneholde opplysninger om «straff». En bot ilagt ved forenklet forelegg er en straffereaksjon, selv om den prosessuelle fremgangsmåten er enklere enn ved andre forelegg. Det ville vært lett å gjøre et unntak for forenklede forelegg, dersom lovgiveren ville ha et slikt unntak fra registreringsadgangen.

– Holder det å justere forskriften, eller må man endre loven også?

– Det er ikke gitt hjemmel i loven for å fravike loven i forskrift. Etter mitt syn må politiregisterloven § 9 endres, dersom ileggelsen av straff ved forenklet forelegg ikke skal omfattes av registreringsplikten, sier Holmboe.

Hans-Petter Jahre er av samme oppfatning.

– Jeg mener, som jeg har sagt og skrevet før, at en forutsetning i forarbeidene ikke holder som hjemmel for unntak i strid med en klar ordlyd. Etter mitt syn er ordlyden både i politiregisterloven § 9 og politiregisterforskriften  44-4 første ledd nr. 5 klar, og den innebærer at forenklede forelegg ikke er unntatt fra registreringsplikten.

Han finner det påfallende at det er uttrykkelig lovfestet at forenklede forelegg Ikke skal fremkomme på politiattester, mens man for en regel om å unnta forenklet forelegg fra registrering helt og holdent, nøyer seg med en forutsetning i forarbeidene.

– Etter mitt syn fremstår det meningsløst å lovfeste at politiet i politiattest ikke skal gi opplysninger man ikke har i registeret, sier Jahre.

Kommer opp i Stortinget

Om ikke departementet foreslår en praksisendring selv, kan det tenkes de får en tilskyndelse fra Stortinget. Representanter fra Senterpartiet fremmet nemlig onsdag forslag om å pålegge regjeringen å se nærmere på saken. I et såkalt dok. 8-forslag skriver Sp-representantene:

«Forslagsstillerne merker seg at på spørsmål om denne praksisen skal videreføres, fra Rett24, publisert 17. november 2025, svarer Politidirektoratet (POD) følgende:

«Politiets praksis om å ikke registrere forenklede forelegg i reaksjonsregisteret er forankret i at slike forelegg ikke er omfattet av den uttømmende listen over hva registeret skal inneholde i politiregisterforskriftens § 44-4 (1) nr 5. Bestemmelsen omfatter ikke forenklede forelegg. Dette er også i samsvar med forutsetningen for innføring av ordning med forenklet forelegg hvor det straffbare forholdet gjøres opp på stedet og ikke skal få konsekvenser for overtrederen i ettertid.»

Forslagsstillerne mener det er behov for å klargjøre dette og sørge for at politiets praksis er samsvar med politiregisterloven.»

Bent-Joacim Bentzen (Sp). (Foto: Stortinget)

På denne bakgrunn fremmer Sp et forslag der «Stortinget ber regjeringen gjennomgå (...) politiets praksis for å påse at forenklede forelegg registreres i reaksjonsregisteret».

Sp's nye justispolitiske talsmann, stortingsrepresentant Bent-Joacim Bentzen, mener narkotikabøter bør inn i både strafferegister og politiattester. 

– Senterpartiet advarte mot de samfunnsmessige konsekvensene av lovdelen i rusreformen, deriblant dette punktet. Vi mener bruk av narkotika bør registreres i reaksjonsregisteret, og komme frem i politiattester. Forenklet forelegg som reaksjon var ikke utredet i forkant av stortingsbehandlingen av rusreformen, og departementet selv mente det ikke forelå tilstrekkelig grunnlag for å foreslå dette. Likevel ble det besluttet i forbindelse med behandlingen av saken, uten at konsekvensene var utredet, sier Bentzen.