Vil tydeligere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet redusere sykefraværet?

DEBATT: Vil tydeligere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet redusere sykefraværet?

Vi ser stadig flere eksempler på ekstreme arbeids- og tidsbelastninger som peker i retning av at det psykososiale arbeidsmiljøet med dagens regler ikke forvaltes godt nok. Foto: Shutterstock

Fra 1. januar 2026 trer vesentlige endringer i § 4–3 i arbeidsmiljøloven i kraft. Ifølge det vedtatte lovendringsforslaget heter det at «Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at det psykososiale arbeidsmiljøet fremmes». I proposisjonen beskrives det at kravene skal tydeliggjøres, og at arbeidsgivere gis et klarere ansvar for å vurdere hvilke arbeidspress, kontroller, støtte- og medvirkningsmuligheter som følger med organiseringen av arbeidet.

Dette innebærer at arbeidsgiver må ha systemer og vurderinger på plass for å sikre at ansatte ikke utsettes for uakseptabelt arbeidspress, mobbing, trakassering eller uklare rammer. I skal det legges det til rette for at det psykososiale forholdet ikke skal være «usynlig» eller tilfeldig, men systematisert.

Motstanden fra KS

Motstanden mot endringene kommer fra en rekke aktører, blant annet fra KS, som i sitt høringssvar (fra desember 2024) uttrykte bekymring for at økt regulering og en økt detaljstyring av arbeidsgivers mulighet til å organisere arbeidet. KS mente at forslaget kunne skape uklarhet om hvor grensen går mellom arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakers vern. I sum uttrykker KS bekymring for at dette kan føre til mer byråkrati og ressursbruk.

Det har også vært en bekymring for at kravene raskt vil bli kunne tolket som absolutte grenser med frykt for at små og mellomstore virksomheter vil kunne få utfordringer med å leve opp til kravene uten økt ressursbruk. I tillegg peker KS på at det allerede finnes krav om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) i virksomheter, og at de nye kravene ikke nødvendigvis er så ekspansive som det synes, men snarere en presisering.

Hvorfor endringene er nødvendige

Motstanden til tross: Påstanden om at endringene er «helt nødvendige» har god begrunnelse. Vi ser stadig flere eksempler på ekstreme arbeids- og tidsbelastninger som peker i retning av at det psykososiale arbeidsmiljøet med dagens regler ikke forvaltes godt nok.

Vi leser om at i flere av Norges største advokatfirmaer har juniorer/advokatfullmektiger jobbet over 100 timer i løpet av én uke – og i enkelte tilfeller 18 timer i ett døgn. I den forbindelse har også Arbeidstilsynet varslet at advokatbransjen bør få et mer systematisk tilsyn og Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng kaller det helt nødvendig å gå inn i bransjen for å bidra til opprydning.

Når arbeidstakere, som advokatfullmektiger, presses til slike ekstreme arbeidsuker, er dette et tydelig signal om at organiseringen av arbeidet har blitt dysfunksjonelt. Styringsretten brukes uten tilstrekkelig hensyn til vern av den ansatte. Arbeidspresset blir uoverkommelig og dette kan gå på bekostning av både helse, kvalitet – og samfunnets tillit til at regler følges.

Hva betyr dette for virksomheter?

Virksomheter må allerede nå begynne å forberede seg: De må dokumentere at de har vurdert planlegging og organisering av arbeidet slik at det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas. Dette har vi i bedriftshelsetjenesten allerede begynt å hjelpe våre kunder med.

Det betyr blant annet:

• Kartlegging av hvorvidt arbeidspress (kvantitet og tempo), kontroll, støtte og medvirkning er tilstrekkelig balansert.
• Vurdering av om organiseringen av arbeid skaper helserisiko. Eksempler på dette kan være: ubalanse mellom krav og ressurser, lange arbeidsuker, uforutsigbarhet.
• Innføring eller oppdatering av prosedyrer for medvirkning, varsling og oppfølging når det psykososiale arbeidsmiljøet svikter.
• Ledelse og mellomledelse må være seg bevisst at beslutninger knyttet til organisering (turnus, bemanning, mål‐ og resultatkrav) også er arbeidsmiljøtiltak, ikke bare «driftsvalg».

Vil det redusere sykefraværet?

Et interessant bakteppe finner vi i Deloittes globale undersøkelse blant Gen Z og millennials (2024). Her svarer unge arbeidstakere at de ikke ønsker å jobbe like mye som tidligere generasjoner. De setter i stedet pris på balanse, mening, fleksibilitet og psykisk trygghet. Deloitte peker på at mange unge arbeidstakere opplever høyt arbeidspress, lav mestring og økende psykiske helseutfordringer. Dette henger sammen med økt sykefravær i denne generasjonen.

Et tydeligere regelverk i AML paragraf 4–3 fra 2026 gir ikke i seg selv en løsning på alle problemer. Det gir allikevel et rammeverk som gjør det lettere for arbeidsgivere å handle proaktivt. Arbeidstakere ser at de har et vern i forhold til det psykososiale arbeidsmiljøet. Tilsyns- og oppfølgingstiltak kan få reell kraft fordi det er hjemlet i loven. Kort sagt: Det handler om å sikre at arbeidstakere ikke bare drives av resultat­- og tempo­krav, men at organiseringen av arbeidet også ivaretar mennesket og arbeidsmiljøet. Det gir trolig redusert sykefravær, økt produktivitet og bedre bærekraft over tid.