14 hours ago
2
Saken oppsummert
- Regjeringen foreslår å redusere stipendandelen for folkehøyskoleelever fra 40% til 15%.
- Dette kan føre til økonomiske utfordringer for både elever og folkehøyskoler, ifølge rektor Haldis Brubæk.
- Forslaget kan spare staten 100 millioner kroner, men kan også redusere antall søkere til folkehøyskoler.
- Elever og ansatte mener folkehøyskoleåret er viktig for personlig utvikling og ønsker å beholde dagens stipendordning.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Regjeringen foreslår å kutte i stipendordningen til folkehøyskolene for å spare penger.
I dag får folkehøyskole-elever 40 prosent av studielånet gjort om til stipend. Dette vil regjeringen nå endre til 15 prosent.
Om forslaget gjennomføres, kan det skape store økonomiske problemer for skolene, mener Haldis Brubæk. Hun er rektor ved Romerike folkehøyskole.
– Det er et sjokkforslag. Dette går ikke bare utover elever med dårlig råd. Dette går ut over alle. Det kan bli en økonomisk katastrofe, sier hun.
Dannelsesreise
I gjennomsnitt betaler elever på folkehøyskole nesten 150.000 kroner hver for et år fylt med læring uten eksamen eller lekser.
Om regjeringen får det som de vil, vil den gjennomsnittlige folkehøyskoleeleven måtte betale tilbake et betydelig høyere beløp.
Forslaget kan spare staten for rundt 100 millioner kroner.
Men for folkehøgskolene lover ikke forslaget godt.
Brubæk har jobbet på folkehøgskolene i 35 år. Hun frykter at et slikt kutt vil føre til at færre vil gå på folkehøgskole.
– De aller fleste må tenke økonomi og framtid, og hvor stort lånet blir til slutt. Et slikt kutt vil først ramme elevene, og så folkehøgskolene, sier hun.
– Hvert år kommer ungdommer som har vært gjennom 13 års skole med fag de kanskje ikke liker. Men her kan de få lære for læringens skyld, sier Brubæk.
Hun mener folkehøyskoleåret er viktig i unges dannelsesreise.
– Unge sliter med stress, angst og uro. Som ansatte erfarer vi at folkehøyskole gir dem sjansen til å bli mer robuste. Skolen bygger mot, sier hun.
Derfor er det viktig, mener hun, at stipendordningen forblir som den er. Slik kan alle elever gå på folkehøgskole uten å bli skremt bort av høye summer.
Lys, lyd, action
Det er snart semesterslutt, og på Romerike folkehøyskole gjør de klar til premiere.
Det trengs lys, lyd scenesminke og kostymer. Teaterstykket har teaterelevene skrevet selv.
Tross Brubæks sterke meninger om kuttforslaget, er hun ikke alt for bekymret for Romerikes framtid.
I scenekunst-Norge er Romerike folkehøgskole kjent som et slags forstudium til teaterhøgskolen. Med flere rikskjente alumnier, som Aksel Hennie, Henriette Steensrup og Nicolai Cleve Broch.
Sistnevntes sønn, er en del av årets teaterkull. Vi snakker om Jørgen Cleve Broch (19).
Han er tidligere kjent for serien «Ammo», og filmen «Nr. 24».
For han er folkehøgskole et år der man kan finne ut av ting.
– Jeg vet jeg vil jobbe innen scenekunst. Men om jeg skal bli skuespiller har jeg blitt litt usikker på, sier Cleve Broch.
Han har sett veldig fram til å kunne gå på folkehøgskole, og tror han hadde gjort det uavhengig av stipendprosenten.
– Men ikke alle er like heldige. Her er vi opptatt av at alle skal få være med. Slik får du mange forskjellige typer folk samlet. Det er veldig trist om folk mister muligheten til å gå her om det blir strammere økonomisk, sier han.
Møtte politikerne
På kostymerommet har Jorunn Hake (19) i et halvt år jobbet med å sy og designe kostymer til skuespillerne.
Hun er spesielt opptatt av at kuttforslaget ikke må innføres.
For noen uker siden var hun med på å overrekke over 35.000. underskrifter mot kuttforslaget til de fem partiene som skal forhandle frem statsbudsjettet.
– Jeg var med fordi det er veldig viktig at vi blir hørt om denne saken. Det er vårt ansvar som nåværende elever å hjelpe de som kommer senere, sier hun.
Hun tror kuttforslaget vil føre til at færre har lyst til å søke folkehøyskole.
– Folkehøyskole er et fantastisk år som alle burde få muligheten til å oppleve uten å tenke på det økonomiske. Å betale tilbake 40.000. kroner mer er en ganske stor sum for oss unge, sier hun.
Handler om prioritering
Sindre Lysø (Ap) er statssekretær i kunnskapsdepartementet. Han har stor forståelse for folkehøgskolenes bekymringer.
– Det er ikke med lett hjerte at vi har måttet gjøre denne tøffe prioriteringen. Vi tror fortsatt at veldig mange kommer til å velge å gå på folkehøyskole, og håper at de fortsatt vil velge det, sier han.
Han forteller at regjeringen har måttet gå gjennom noen krevende runder for neste års statsbudsjett.
– Det er viktig å si at man får fortsatt like mye utbetalt, men det er altså hvor mye man får i stipend i etterkant, som foreslås endres, sier han.
English (US)