Vil heller ha motorvei enn vindturbiner

– Det blir total rasering av områdene. Turbinene vil rave 100 meter over havet og ødelegge for både mennesker og dyr.

Det sier Trude Holtebu, leder av Motvind Grimstad.

Sammen med Tone Helle tar hun oss med inn på turstien fra en rasteplass ved E18 på Omre i Grimstad.

Området ligger like ved motorveien og et flatsprengt industriområde som er under utvidelse.

Men vindturbiner er mye verre enn dette, mener de to.

– Vi trenger jo både vei og industriområder, men ikke vindturbiner. De vil også gi en annen type støy som bærer lengre enn lyden fra E18, sier Holtebu.

Tone Helle driver en campingplass nesten 3 kilometer fra den nærmeste turbinen.

Tross avstanden frykter hun for levebrødet og campinggjestene.

– Jeg vil våkne til det synet hver morgen. Det kan jeg ikke akseptere. Gjestene våre kommer her for å oppleve uberørt norsk natur.

På topp i Europa

NRK fortalte nylig om en av verdens største vindmøller som akkurat er bygd i Thyborøn på Jyllands vestkyst.

Turbinen på 266 meter har blitt reist uten folkelig motstand.

Innbyggerne er også medeiere i denne.

En undersøkelser gjort av Norstat i 2023 viser at den norske motstanden mot vindkraftverk ligger på topp i Europa.

Og ifølge Norsk medborgerpanel er over halvparten av oss kritiske til vindturbiner her.

Undres over motstand

John Amund Lund er prosjektleder i Norsk Vind. Selskapet har seks vindkraftverk i drift, og syv under utvikling i ulike deler av landet.

Han synes det er rart at vindkraftprosjekter møter så mye konflikt.

– Vi trenger kraft. Og det å bygge på en skånsom måte ved å utnytte arealer som allerede er sterkt påvirka burde være fornuftig slik som vi ser det.

Det gjelder også utbyggingen i Omre.

– Området er allerede sterkt utbygd. Vi bruker derfor bare en fjerdepart av den plassen andre vindkraftverk gjør.

Lund understreker at det politiske flertallet i Grimstad har pekt på området.

Og han mener kritikerne overdriver ulempene.

– Støyen blir en tidel av det vi har fra motorveien. Kommunen vil i tillegg nyte godt av opp mot 9 millioner kroner i årlige skatteinntekter, dersom prosjektet blir fullt utbygd.

– Brutale naturkonsekvenser

Truls Gulowsen er leder av Naturvernforbundet.

Han mener den sterke motstanden mot norske vindturbiner i hovedsak handler om naturvern.

– Det skyldes at vindkraftutbyggingen i Norge har hatt unødvendig brutale naturkonsekvenser.

Gulowsen mener de norske prosjektene har hatt for sterkt fokus på de mest vindutsatte stedene.

Høyest mulig lønnsomhet har gått foran miljøhensyn, er påstanden hans.

– En feilslått vindkraftpolitikk har også bidratt til å svekke tilliten til øvrig energipolitikk, sier Gulowsen.

– Symbol på feilslått politikk

Mikaela Vasstrøm er professor ved Universitetet i Agder.

Hun har forsket mye på norsk vindkraftpolitikk.

Hun tror i motsetning Gulowsen at motstanden handler om mye mer enn bare nedbygging av natur.

– Når vi intervjuer folk om dette vi ser tydelig at rettferdighet, fordeling av goder og byrder står sentralt i dette.

Hun understreker at vindkraft i starten var preget av private, ofte utenlandske utbyggere.

Det var mindre vekt på felleseie slik vi var vant med fra vannkrafta, legger hun til.

– Vindkraft har derfor blitt et symbol på det folk opplever som feilslått energipolitikk. Når folk ser en vindturbin tenker mange at denne eid fra utlandet og at strømmen sendes ut av landet.

Vasstrøm tror denne oppfatning fortsatt henger igjen.

– Det skjer selv om systemet er endret. Nå får kommune både skatteinntekter og det siste ordet i prosjektene, understreker hun.

Trude Holtebu i Motvind Grimstad er enig i at det ikke bare handler om natur.

– Alt som har med vindkraft å gjøre, er jo veldig provoserende. Litt fordi at det går utover oss vanlige folk. Vi får enormt høye strømpriser og blir ikke nok lytta til av politikerne.