Vil halvere utslippene

9 hours ago 1

Saken oppsummert

Alpinanleggene i Norge ønsker likebehandling med andre næringer for å kunne redusere utslippene.
Rapporten viser at CO2-utslippene kan reduseres med opptil 90 prosent ved overgang til biodrivstoff.
Generalsekretæren etterlyser støtteordninger som er direkte rettet mot alpinbransjen.
Næringsministeren kan ikke love spesifikke virkemidler for alpinanleggene nå.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

– Vi ønsker ikke subsidier eller særbehandling, men likebehandling med andre typer næringer, sier generalsekretær Camilla Sylling Clausen i Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner.

Hun leder interesseorganisasjonen for over 200 små og store alpinanlegg over hele landet.

En ny oversikt fra Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner viser at alpinanleggene i Norge bruker strøm tilsvarende 30.000 gjennomsnitts-elbiler i året, eller 73 gigawatt-timer.

Det går også med 3,3 millioner liter bensin og diesel til tråkkemaskiner og snøskutere. Det tilsvarer det gjennomsnittlige årlige forbruket til rundt 5000 dieselbiler.

Kan kutte opp mot 90 prosent

Rapporten anslår at strømforbruket kan mer enn halveres og at CO2-utslippene kan reduseres med 45 til 90 prosent ved omstilling til biodrivstoff.

– Dette vil være et viktig bidrag til at Norge skal nå klimamålet, som vi har forpliktet oss til gjennom Paris-avtalen, om å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-tallet innen 2030, sier generalsekretæren.

Sylling Clausen viser til at Alpinco, som har investert i automatiske styringssystemer for snøproduksjon i Hafjell og Kvitfjell, har redusert energiforbruket med 70 til 80 prosent for å dekke bakkene med kunstsnø.

I tillegg har GPS-måling av snødybde redusert behovet for snø med 30 prosent.

Maskinfører i Kvitfjell, Eivind Dahl, jobbet for fullt for å få bakkene klare foran 25/26-sesongen. GPS-måleutstyr gjør at han unngår å legge dypere snø enn nødvendig. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

– Da måler du snøen sånn at du ikke trenger å legge så mye snø overalt. Man kan kjøre på ski på mindre snø. Det er også et energieffektiviseringstiltak. Så her er det mange bekker små.

– Det er tøft

Generalsekretæren sier andre deler av næringslivet får støtte fra Enova til investering i teknologi og modernisering som fører til energieffektivisering, men at det mangler tilskudd som er direkte rettet mot alpinbransjen.

– Alpinbransjen består av over 200 anlegg. For særlig de mellomstore og små anleggene er det tøft å kunne ta denne type investeringer, sier generalsekretæren.

– Der trenger vi hjelp, akkurat som husholdninger og andre typer næringer har fått drahjelp til elbiler, solceller, varmepumper og isolerglass.

– I vår bransje er det mye ny teknologi som ikke er så moden, og som vi trenger drahjelp til å få gjennomført.

Dyrt å gå over til biodiesel

– Kan du redusere energiforbruket med opptil 70 prosent på snøproduksjon, er det i seg selv veldig nyttig, sier Sylling Clausen.

Men hun sier overgangen til biodrivstoff for eldre tråkkemaskiner krever kostbare ombygginger. I tillegg er prisen på drivstoffet høy og tilgangen lav.

– Så der ønsker vi at staten skal være med og bidra, sånn at man kommer i gang.

– Hva med elektriske snøskutere og tråkkemaskiner?

– Det er ikke kommet riktig langt nok, men vi skal jo også bidra til å drive utviklingen videre. Snøskutere er litt i prøveperiode nå, og så kommer tråkkemaskiner etter hvert.

– Noen ganger må man ha litt drahjelp for å kunne ta de store investeringene og komme i gang.

– Det er en statlig oppgave å hjelpe til og bidra til det. Det tror jeg regjeringen i utgangspunktet er innstilt på og ser, sier generalsekretær Camilla Sylling Clausen.

Kan ikke gi noen løfter

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) ble orientert om de mulige klimagevinstene i alpinnæringen under et besøk i Norges største skianlegg i Trysil. Men hun kan ikke love virkemidler direkte rettet mot slalåmbakkene.

– Jeg har forståelse for at man ønsker seg det, sier Myrseth til TV 2.

– Og så er det viktig for meg å si at det blir nok ikke mer penger i virkemiddelapparatet fremover enn vi har nå. Men det er viktig at vi går gjennom hvordan vi bruker dem, at de faktisk bidrar til grønn omstilling.

– Det at man har et virkemiddelapparat som faktisk treffer formålet, som er grønn omstilling, er viktig, ikke bare for de store industribedriftene, men også for næringslivet i stort. Men jeg kan ikke gi noen løfter til alpinnæringen om at de får egne ordninger for det nå, avslutter ministeren.

Read Entire Article