- Regjeringen vil at utenlandske banker får samme kapitalkrav som norske banker i Norge.
- Flere norske nisjebanker har flyttet til Sverige for lavere krav.
- Regjeringen mener ulike kapitalkrav skaper urettferdig konkurranse og vil endre reglene.
Saken oppdateres
Regjeringen vil jobbe for at alle banker som opererer i Norge skal ha de samme kapitalkravene, uavhengig av hvor de kommer fra.
Det kommer frem i årets finansmarkedsmelding som ble lagt frem fredag.
Les også
Resultatrushet starter: – Blir alltid store utslag
– Viktig rolle
Meldingen drøfter blant annet rammevilkårene for finansnæringen, utsiktene for finansiell stabilitet og markedsstruktur og kapitaltilgang i finansmarkedene.
– Finansnæringen spiller en viktig rolle i norsk økonomi, og regjeringen skal bidra til at næringen er robust og konkurransedyktig, også i møte med konkurranse fra utenlandske aktører, sier finansminister Jens Stoltenberg i en melding fredag.
Les også
Norsk bank får ny storeier: – Hadde ikke skjedd hvis ikke vi var på vei til Sverige
Vil endre
I dag slipper utenlandske banker med begrenset virksomhet i Norge unna det norske systemrisikobufferkravet på 4,5 prosent.
Dette gjelder banker med under 5 milliarder kroner i risikovektede eksponeringer i Norge.
– Departementet vil i videre prosesser med EU og nordiske land argumentere for å endre dette, slik at også banker med begrenset virksomhet i Norge omfattes av de samme makrotilsynsvirkemidlene som norske foretak, skriver regjeringen.
Les også
Frykter utflagging av inkassobransjen: – Vi er del av et felles europeisk marked
Bankflukt
Bakgrunnen er at flere norske nisjebanker de siste årene har flyttet til Sverige, der de får lavere kapitalkrav.
Bank Norwegian, Bank2, Morrow Bank og Lea Bank har alle enten blitt kjøpt opp av svenske banker eller flyttet hovedkontoret til Sverige.
Bankene som har flyttet har fått vesentlig lavere kapitalkrav enn det de hadde som norsk bank.
Les også
Bank vurderer utflagging: – Kan ikke sitte og se på at forskjellene er så store
Ulike vilkår
De nye kapitalkravene ligger også i det nedre sjiktet sammenlignet med europeiske banker generelt.
Regjeringen mener dette skaper ulike konkurransevilkår i det norske markedet.
– Enkelte nisjebanker konkurrerer i det norske markedet med utenlandske aktører med vesentlig lavere kapitalkrav, skriver Finansdepartementet.
Les også
Nok en nisjebank flagger ut: Instabank søker lisens i Finland
Solide banker
Samtidig understreker regjeringen viktigheten av å bevare soliditeten i norske banker.
Dagens situasjon er preget av geopolitisk usikkerhet og store bevegelser i energi- og finansmarkedene.
– Solide norske banker har vært et gode for norsk økonomi og vil ikke minst være en styrke i møte med eventuelle svakere makroøkonomiske forhold, heter det i meldingen.
Les også
Landets største forvalter om fondsflukten: – Hjelper ikke å lukke gapet nesten
Svarer fondsflukten
Regjeringen adresserer også problemstillingen rundt ulike rammebetingelser som har sendt en rekke fond til Sverige og Luxemburg.
– Finansdepartementet har nylig sendt et oppdrag til Finanstilsynet om blant annet å vurdere om det bør åpnes for fondsstrukturer med variabel kapital i Norge, noe fondsbransjen har gitt uttrykk for at vil kunne styrke deres konkurranseevne, skriver departementet.
Les også
Storebrand dropper utflagging av norske fond
– Mer fleksibel
Det legges til at Finanstilsynet også har vurdert forskriftsendringer fra 2024 om valutasikring av andelsklasser på nytt.
– Dette har resultert i en noe mer fleksibel tilsynspraksis om dette innenfor dagens regulering, heter det.
Les også
Ber regjeringen om en plan for finansnæringen: – Må se på landene som er best i Europa
Departementet har nylig sendt et oppdrag til Finanstilsynet om å vurdere behovet for ytterligere forskriftsendringer.
– Finansnæringen er internasjonal i sin natur, og norske finansmarkeder er dypt integrert særlig med nordiske og europeiske markeder. Det viktigste enkeltbidraget vårt er å gjennomføre EU og EØS-regler så raskt som mulig, slik at norske finansmarkedsaktører står overfor de samme reguleringene som i resten av Europa, sier Stoltenberg.
Les også
Fondsbransjen ber Norge se til Sverige: – Det er noe strukturelt som mangler
Hva tjent med
Han legger til at reguleringen samtidig skal sikre finansiell stabilitet, velfungerende markeder og forbrukervern.
– Vi må ta med oss erfaringer fra tidligere kriser og se på hva Norge er best tjent med over tid, sier finansministeren.
Finansmeldingen omhandler også kapitaltilgangen i det norske markedet, som omtales som bred og god.
Les også
Drar inn millioner på caps: – Vi har ikke råd til å gjøre store feil
Vekstfokus
Samtidig kan det ikke utelukkes at det finnes enkelte prosjekter som ikke finner finansiering til rett pris, påpekes det.
– Dette gjelder særlig for gründere og oppstartsbedrifter, som kan oppleve større utfordringer med kapitaltilgang enn etablerte virksomheter, skriver departementet.
I meldingen fremgår det at regjeringen har satt i gang et arbeid med å kartlegge kapitaltilgangen til vekstselskap nærmere, og se på om det er behov for tiltak som kan styrke denne.
Positvt, men
Fondsbransjen mener det er positivt at Finansdepartementet ber Finanstilsynet vurderer hvordan paraply-fond (SICAV) bør følges opp i Norge.
Det er også bedre sent enn aldri at det tas sikte på å legge frem forslaget om å åpne for adgangen til å inngå inntektsdelingsavtaler på linje med øvrige europeiske land før sommeren, ifølge VFF-direktør Christian Henriksen.
Direktør Christian Henriksen, Verdipapirfondenes forening (VFF). Foto: Irene Sandved Lunde
– Regjerningen ber tilsynet utrede behovet for å åpne for forskriftsendringer som kan åpne for adgang til å valutasikre andelsklasser når klassene ikke har ulik utstedelsesvaluta. Det er positivt, sier Henriksen til E24.
Han registrere også at regjeringen poengterer likest mulig regelverk for finansnæringen, men hadde helst sett at regjeringen hadde fulgt opp forslaget om en arbeidsgruppe for å sikre næringens rammevilkår fremover.
Skuffet
Finansforbundet savner tydelige ambisjoner i finansmarkedsmeldingen.
Forbundsleder i Finansforbundet.
- Norge har Nordens minst utviklede kapitalmarked. Politiske ambisjoner for norsk finansnæringen må følges opp med konkrete tiltak. Nå, sier forbundsleder Vigdis Mathisen i Finansforbundet til E24.
Hun mener det handler om å bygge sterke klynger og styrke kompetanse, som etablering av et nasjonalt forsknings- og kompetansesenter for finans, etter modell fra Sverige og Danmark.
– Tiden for å satse er nå, sier Mathisen.
– Dårlig bankkonkurranse
Huseierne mener finansmarkedsmeldingen er skuffende sett med forbrukerøyne.
Leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne.
– Renteutgiftene er den høyeste bokostnaden for norske boligeiere, og med dårlig bankkonkurranse betaler vi for mye til bankene hver måned. Det trengs bedre regulering, men det er det ingen signaler om, sier Carsten Henrik Pihl, leder for politikk, samfunn og bærekraft i Huseierne til E24.
Han legger til at Huseierne har gitt innspill til Finansdepartementet hvordan de metodisk kan gjøre bankkonkurransen bedre, men ingen ting av dette er fulgt opp.
– Meldingen klare heller ikke å ta inn over seg at de store bankene og kjedene nå har 82 prosent av markedet for utlån. Dette er for høy markedsandel, og gjør at det er svært vanskelig for småbanker å trenge inn på markedene, sier Pihl, som venter at fusjonsbølgen i bankmarkedet fortsetter.
Teksten er delvis skrevet av AI-verktøy og kvalitetssikret av E24s journalister.
Les også
E24-kommentator om norske gründere og oppstartsselskaper: Hetse eller heie?
Les også
Solgte luksusklokker for 35 millioner – slått konkurs
Les også

5 days ago
11


.jpg)






English (US)