1 hour ago
1
Kristelig Folkeparti mener Norge er dårlig forberedt til kriser, og ønsker et obligatorisk kurs. Forslaget kan gi russen mer skolegang og mindre sommerferie.
Publisert 13.04.2026 12:38
«Alltid beredt!» skal ikke lenger bare gjelde speiderne, men alle unge som ikke skal i militæret.
I hvert fall om KrF og stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed får det som de vil.
– Nordmenn er for dårlige på egenberedskap og totalberedskapen i Norge er for dårlig. Da må vi tenke på hvilke tiltak vi har i verktøykassen, sier Sayed.
I verktøykassen til Sayed er det blant annet sommerkurs i beredskap for unge voksne.
– Tenker dere digitalt, eller er det mer kristen sommerleir?
– Jeg har mange gode minner fra kristne sommerleirer, men det vi tenker her er først og fremst at regjeringen får i oppdrag i å utrede kostnader, omfang og innhold, sier han.
Sayed trekker frem at i hvert årskull er det kun 15 prosent unge voksne i vernepliktig alder som gjennomfører førstegangstjeneste.
Tidligere har det vært utregninger på at et obligatorisk pliktår ville koste minst 40 milliarder kroner.
– Det vi foreslår her er et kortere kurs, for eksempel gjennomført på sommeren, for alle i vernepliktig alder. Det vil være betydelig billigere, sier han.
– Skal du ta sommerferien fra ungdommen?
– Vi er jo først og fremst opptatt av at vi ikke er godt nok forberedt i dag som samfunn. Vi mangler en forståelse ute i befolkningen av hva som trengs fra den enkelte, svarer Sayed.
«Nå er det alvor»
Forslag, som skal fremmes for Stortinget tirsdag, tar til orde for å innføre et obligatorisk beredskapskurs for unge som ikke gjennomfører førstegangstjeneste.
Målet er å styrke befolkningens evne til å håndtere kriser og krig.
Bakgrunnen er et mer alvorlig og sammensatt trusselbilde enn Norge har hatt på flere tiår.
Dette er forslaget til KrF:
Bakgrunn
Norge står overfor et bredere og mer sammensatt trusselbilde enn på flere tiår. Russlands angrepskrig mot Ukraina pågår i vårt nærområde. Hybride angrep, cyberoperasjoner, desinformasjonskampanjer, sabotasje mot kritisk infrastruktur samt mer ekstremvær og klimaendringer gir et risikobilde som treffer hele samfunnet – ikke bare Forsvaret.
Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:17 «Nå er det alvor») slo fast at befolkningens egenberedskap og motstandsdyktighet er for svak. Kommisjonen understreket at vi må ta høyde for flere langvarige og sammensatte kriser, og at hele krisespekteret fra naturkatastrofer til sikkerhetspolitisk krise og krig, må ligge til grunn for beredskapsarbeidet. Også Riksrevisjonen (Dokument 3:11 (2024–2025)) har pekt på at sivile aktører i liten grad planlegger for sikkerhetspolitisk krise og krig, og at det mangler tydelige behovsbeskrivelser for hvilken rolle sivilsamfunnet skal fylle.
Alle har en rolle dersom det oppstår krise eller krig i Norge. Noen skal stride militært, men majoriteten av befolkningen skal holde samfunnet i gang: drive sykehus, skoler og kritisk infrastruktur. Bare om lag 15 prosent av hvert årskull gjennomfører førstegangstjeneste. De resterende får ingen systematisk opplæring i hva de skal gjøre, og ingen avklaring av hvilken rolle de har, dersom en krise inntreffer. Det er dette gapet forslaget adresserer.
Erfaringene fra Ukraina viser med all tydelighet at hele samfunnet bærer en krig, ikke bare de militære styrkene. Sivilsamfunnet holder liv i sykehusene, skolene og gjenoppbyggingen av ødelagt infrastruktur. Også våre naboland tar konsekvensen av dette: Sverige reaktiverte civilplikten i 2024 og vedtok i desember 2025 en betydelig utvidelse til nye områder som cybersikkerhet og befolkningsbeskyttelse.
Forslagsstillerne mener regjeringen må utrede hvordan et obligatorisk beredskapskurs for alle i vernepliktig alder som ikke gjennomfører førstegangstjeneste kan gjennomføres, herunder innhold, omfang, organisering, kostnader og lovhjemmel.
Et slikt kurs bør dekke hele krisespekteret. Innholdet kan blant annet omfatte:
- Egenberedskap: forsyninger, vann, varme og kommunikasjon uten fungerende infrastruktur
- Førstehjelp og grunnleggende helsehåndtering
- Totalforsvaret: den enkeltes og samfunnets rolle ved krise og krig
- Evakuering, samband og varslingssystemer
- Cybersikkerhet, desinformasjon og hybride trusler
- Naturkatastrofer: flom, skred og ekstremvær
- Grunnleggende brannvern og selvforsvar
Kurset bør gjennomføres i samarbeid med Forsvaret, Sivilforsvaret, kommuner og relevante frivillige organisasjoner.
KrF ønsker at flere skal gjennomføre generell verneplikt. Samtidig er et kort beredskapskurs er et langt rimeligere tiltak. Finansdepartementet har tidligere beregnet at et obligatorisk pliktår ville koste i underkant av 40 milliarder kroner årlig. Et beredskapskurs avholdt om sommeren, eller på andre tider av året hvor det er hensiktsmessig, vil ha en brøkdel av denne kostnaden. En utredning må kartlegge de faktiske kostnadene og den mest hensiktsmessige innretningen.
Utredningen bør særlig adressere de manglende behovsbeskrivelsene for sivile aktører slik at kursets innhold forankres i reelle behov.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget en plan for innføring av et obligatorisk beredskapskurs for alle i vernepliktig alder som ikke gjennomfører førstegangstjeneste, herunder innhold, organisering, kostnader og lovhjemmel.
Forslagsstillerne viser til vurderinger fra Totalberedskapskommisjonen i utredningen «Nå er det alvor».
Den konkluderer med at nordmenns egenberedskap er for svak.
Det foreslås at gjennomføringen skjer i samarbeid med Forsvaret, Sivilforsvaret, kommuner og frivillige organisasjoner.
Stortingsrepresentanten håper forslaget vil føre til debatt.
– Jeg håper vi får en samtale om dette, og at vi får laget et opplegg som har god faglig kvalitet. Det er store hull i totalberedskapen i Norge i dag, og det er alvorlig gitt sånn verden ser ut rundt oss, sier han.
Han understreker at dette ikke bare handler om et eventuelt krigsscenario, men også for eksempel ekstremvær.
– Det handler også om at vi som enkeltborgere må ta vårt ansvar i samfunnet, sier Sayed.
Forsker: – Må ut i terrenget
Bjørn Bakken forsker på samfunnsberedskap ved Universitetet i Innlandet.
Han har lest forslaget som skal legges frem for Stortinget tirsdag.
– Helt umiddelbart så tenker jeg at dette er jo et svar på et behov i samfunnet. Det er mange som lurer på hvordan man driver beredskap på privat plan, og på jobben, sier forsker Bakken.
Et tema han mener mangler i forslaget er atomberedskap.
– Det var noe man var opptatt av i begynnelsen av Ukraina-krigen, hvor man lurte på hva som ville skje hvis en atomreaktor gikk i lufta, sier han.
Om en krise skulle inntreffe vil de aller fleste være på jobb eller skole, poengterer Bakken.
Og når krisen først er ute, er det forventet at samfunnsfunksjoner fortsetter så normalt som overhodet mulig.
Forskeren er klokkeklar på at dersom forslaget vedtas, må det inneholde praktisk øving.
– Her må vi også ut i terrenget, vi må ut og gjøre ting i praksis.
– Her oppe i vårt fredelige hjørne av verden er vi ikke vant til å tenke at det verste kan skje. Det er så fjernt for oss, selv om det nesten foregår ved stuedøra vår, altså Ukraina. og det fører til at man blir litt tilbakelent, sier han.
– Men må vi egentlig frykte dette i Norge?
– Da må jeg svare som todelt, som jeg tror statsministeren pleier å si. Nemlig at vi kan ikke legge bort tanken, men det kommer ikke til å skje noe i morgen, svarer Bakken.
English (US)