Vil ha hilserutiner i klasserommet: – Sunn folkeskikk

2 hours ago 3

Det er for lite disiplin i skolen, mener Peter Frølich (H). Han tror skikkelige hilserutiner, slik det var før, kan hjelpe.

Rapporterer fra Høyres landsmøte på Gardermoen Oppdatert lørdag 14. februar kl. 04:56

– Vi skal se fremover, men noe var faktisk bedre før. Vi har noe å lære av de som var før oss også. Noen ting går aldri av moten, sier Peter Frølich til VG.

Det er, ifølge ham: Sunn folkeskikk, og respekt for autoriteter.

– Å kunne vise grunnleggende respekt for læreren og at læreren er sjef i klasserommet er viktig. Det mangler noen steder, åpenbart. Man må ha kustus på ting, så ting ikke glir helt ut. Men vi viker ikke fra prinsippet om at lærere og skoler må få styre ting selv.

– Setter rammene

Denne helgen er Høyre samlet til landsmøte på Thon Hotel på Gardermoen. Der skal de blant annet velge ny partiledelse.

Peter Frølich var en av favorittene til å ta over som ny nestleder da partiet begynte å lete. Men så trakk han seg fra kampen, da han stilte seg til disposisjon for å bli leder av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

Høyre skal også behandle en skoleresolusjon på landsmøtet. Der har Frølich sendt inn et endringsforslag. Han vil legge til at Høyre burde: «Oppfordre til hilserutiner i skolen, for å styrke lærenes autoritet og sikre ro i klasserommet».

Peter Frølich som barneskoleelev. Han hadde hilserutiner på skolen.

– Militær disiplin i skolen?

Frølich ler.

– Det kan gjøres på litt forskjellige måter. Alt løser seg ikke ved å reise seg ved pulten eller håndhilse på læreren. Men det å sette en ramme for skoletimen – det tror jeg er viktig.

Én av måtene det kan gjøres på, er at man står oppreist til man har hilst på læreren.

Frølich møter på en gjeng med Unge Høyre-delegater på fremste benk i landsmøtesalen, som blir med på en spontan demonstrasjon av hilseferdigheter:

Foto: Helge Mikalsen / VG

– Hvor mye kan hilserutiner egentlig ha å si?

– Det setter rammene fra første sekund, og viser hvem som er sjefen i klassen. Da lærer barn respekt og folkeskikk. Det er noe av det viktigste vi kan lære barn og unge for å klare seg senere i livet, mener han.

Inspirert av sønnen

Frølich sier at det som inspirerte ham mest til å sende inn forslaget, var erfaringen til den ene sønnen hans, som går i 6. klasse på skolen.

– Min sønns lærer begynte å gjøre dette fra nyttår. Læreren merket at klassen var utagerende, og innførte nye rutiner. Det ble ekstremt godt mottatt. Min sønn kom begeistret tilbake og sa at det var mye mindre rot og bråk i timen, og at de får gjort og lært mer.

Han mener dette burde være aktuelt i alle klasserom.

– Lærerne må selvfølgelig finne sin stil. Men vi har sett eksempler på at man kan ha godt av dette helt fra førsteklasse til videregående nivå.

– Hvis læreren skal være sjef i klasserommet, har de kanskje selv kontroll på hvilke rutiner de vil ha?

– Ja, det er de som bestemmer. Mitt forslag er ikke å lage noen politikerregler som skal tres nedover hodene på folk. Men min innstendige oppfordring til skoleledere og læreren, er å la seg inspirere av de som har gjort dette rundt omkring, og fått veldig positiv tilbakemelding.

– En forutsetning

Politikere fra flere partier har det siste året vært bekymret, fordi norske elever ikke er gode nok på grunnleggende ting som lesing.

– Det viktigste er at de lærer. Men en forutsetning for læring er disiplin, sånn er det bare. Jeg tror den sterkeste lærdommen fra utviklingen i skolen nå, er at en utglidning med helt frie tøyler kan gå på bekostning av roen og konsentrasjonen, sier Frølich.

– Du snakker om kustus og rammer i skolepolitikken. Det som står igjen mest fra Høyres valgkamp om skolepolitikk var en time mer skole for de minste. Det kan jo høres veldig strengt og seriøst ut for små barn?

Frølich viser til at Høyre har snudd, og droppet forslaget om å utvide skoledagen med én time for førsteklassinger.

– Det viste seg å ikke treffe helt planken, vi må lytte til tilbakemeldinger. Og mangel på orden er sikkert ikke det eneste som forklarer hvorfor resultatene er så begredelig dårlige i norsk skole. Men jeg tror mye starter med det grunnleggende: Å komme til ro, og få konsentrasjonen i skolen opp.

Read Entire Article