Vil ha digitalt varsel hvis trenere begår lovbrudd

– Utfordringen har vært at politiattesten er ren, men så skjer det noe etter et år. Det har ikke vært mulig å fange opp, forklarer Kari Fasting, professor emerita ved Norges idrettshøgskole.

I dag fungerer politiattesten i norsk idrett som et øyeblikksbilde.

Når en trener fremviser en plettfri attest ved oppstart, har idrettslaget i praksis ingen systemer for å fange opp om vedkommende begår lovbrudd uka etter eller året etter.

– Det er ingen garanti mot at du kan bli en overgriper etter at du har kommet inn i systemet, sier Fasting.

Hun er en internasjonal ekspert på seksuelle overgrep og trakassering i idretten.

Hadde politiattest

I disse dager møter en tidligere idrettsleder fra Lyngdal i retten, tiltalt for fysiske overgrep mot fire barn. I tillegg har han både tatt og fått tilsendt flere tusen bilder av barn.

Totalt er det 39 fornærmede i saken.

Idrettslederen hadde levert gyldig politiattest da han startet i jobben.

I Østfold er også en trener siktet for seksuelle overgrep mot flere barn. Overgrepene skal ha skjedd helt tilbake til 2014. Også han skal ha levert gyldig politiattest.

• Har du lest denne? Faren trodde han sikret 8-åringen en drømmeavtale. I stedet signerte de kontrakt med en idrettsleder som ble tiltalt for overgrep.

Vil endre loven

Norges idrettsforbund (NIF) har i flere år jobbet politisk for å endre politiregisterloven slik at de kan motta varsler når det som var en ren politiattest får merknader.

– Det betyr at et idrettslag vil få beskjed dersom en som har fremvist attest hos dem, ikke lenger har en merknadsfri attest.

Det sier Julie Karima Berg som er leder for Trygg og etisk idrett i Norges idrettsforbund.

Endringen sees på som et av de viktigste tiltakene for å sikre at idretten er et trygt sted.

Saken nå hos Justisdepartementet. Målet er at lovendringsarbeidet skal starte i løpet av 2026.

Statssekretær Joakim Øren (Ap) skriver i en e-post at de forbereder en høring som skal gjøre det mulig for politiet å dele oppdaterte opplysninger automatisk.

– Vi vurderer nå hvordan en ny varslingsmodell skal se ut – enten gjennom direkte varsling fra politiet eller enklere tilgang til fornyede attester – slik at relevante opplysninger alltid er oppdaterte.

Utnytter tillit

Professor Kari Fasting peker på at overgripere i idretten ofte kjennetegnes av å være populære og hyggelige trenere som enkelt får innpass og tillit i miljøet.

Noen flytter også på seg «når det begynner å brenne» – før en sak har blitt konkret, men når ryktene begynner å gå.

– Folk blir ofte sjokkerte fordi de ikke kunne tenke seg at en person som er så hyggelig og populær kan gjøre noe slikt.

– Et samfunnsproblem

En fersk rapport viser at 56 prosent av deltakerne i barne- og ungdomsidretten har opplevd en eller annen form for krenkelse. 19 prosent av disse igjen knyttes til seksuelle krenkelser.

Selv om tallene er høye, understreker Fasting at dette ikke nødvendigvis betyr at idretten er verre enn samfunnet for øvrig.

– Dette er et samfunnsproblem. Idretten speiler samfunnet, og så lenge det begås overgrep mot barn i samfunnet, må idretten jobbe målrettet for å forhindre at det skjer hos oss, sier Julia Karima Berg i Idrettsforbundet.

Forenkler arbeidet

For om lag ett år siden lanserte NIF en digital politiattesttjeneste i samarbeid med Digipost og Politiet.

Denne gjør forfalskning umulig og forenkler arbeidet for de frivillige i klubbene. Rundt 2700 idrettslag har tatt i bruk tjenesten så langt.

– Vi håper flere idrettsklubber vil ta i bruk den digitale tjenesten, sier Berg.

Nasjonal enhet for politiattester opplyser til NRK at det i 2025 ble utstedt 63.500 politiattester til frivillige organisasjoner.

Det er litt færre enn i 2022 og 2023 hvor antallet var cirka 72. 500.

Alexander Gulliksen Johansen som leder avsnittet tror nedgangen er tilfeldig.

Idrettsforbundet understreker at det hviler et tungt ansvar på idrettslagene selv om systemene blir bedre.

Alle klubber er lovpålagt å ha en politiattestansvarlig som følger opp ordningen.

– Norsk idrett bygger på tillit. Når voksne utnytter idretten for å etablere privat kontakt og utnytte mindreårige, undergraver det hele frivilligheten, sier Julie Karima Berg.