Vil bestemme selv

2 hours ago 1

Saken oppsummert

Trond Posaasen har saksøkt Stange kommune for å få kjent oppsigelsen fra bofellesskapet som ugyldig.
Saken handler om konflikten mellom individets rett til selvbestemmelse og kommunens økonomiske hensyn.
Domstolen skal avgjøre om FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne veier tyngre enn økonomiske hensyn.
Utfallet av saken vil få prinsipiell betydning for tvangsflytting av utviklingshemmede i Norge.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

– For å få et budsjett på plass går det utover de nederst ved bordet, de som har den laveste stemmen, tordner forbundsleder Trond Tvedt i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) til TV 2.

Utviklingshemmede Trond Posaasen (66) har saksøkt Stange kommune for å få kjent oppsigelsen fra bofellesskapet der han har bodd i 35 år for ugyldig.

Kommunen sier Posaasen må flytte fra det lille bofelleskapet til et større anlegg med 18 boenheter for at han skal få fortsette å motta tilrettelagte tjenester.

Brudd på menneskerettighetene

Nå skal Hedmarken og Østerdal tingrett avgjøre hva som skal veie tyngst av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og kommunens økonomiske situasjon.

– Kommunens økonomiske situasjon er ikke et trumfkort man kan bruke i alle situasjoner, sier Posaasens advokat Stian Karlsen i advokatfirmaet Wiersholm i prosedyrene på rettsakens siste dag.

Han viser til at kommunen har en plikt til å gi den enkelte tilpassede tjenester.

– Det er ikke slik at du må bo på et bestemt sted for å få tjenester, sier han i prosedyren.

Til TV 2 sier Karlsen at personer med funksjonsnedsettelser allerede har et sterkt vern i Norge, men at FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) som ble innlemmet i norsk lov fra 1. januar også må få vesentlig betydning for saken til Trond Posaasen.

– Det er tunge, viktige rettigheter som vi mener trumfer kommunens interesser i denne saken, sier han.

– Og så mener vi at inkorporeringen (av CRPD) har hatt en rettslig betydning, og at det nå skal legges ytterligere vekt på Posaasens forhold enn det som var tilfellet før inkorporeringen.

Fakta: CRPD artikkel 19 – retten til å leve selvstendig

CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities) artikkel 19 slår fast at personer med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve selvstendig og delta i samfunnet. Det innebærer blant annet rett til å:

velge hvor og med hvem man vil bo
ikke bli tvunget inn i bestemte boformer
få tilgang til nødvendige tjenester, som personlig assistanse, for å kunne leve et selvstendig liv
ha lik tilgang til samfunnets ordinære tilbud og tjenester

Artikkelen forplikter statene til å motvirke isolasjon og institusjonalisering, også når dette skjer gjennom kommunale tjenester i praksis.

Kilde: FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), artikkel 19.

– Terskelen er ikke nådd

I prosedyren omtaler Karlsen CRPD artikkel 19 som en selvbestemmelsesrettighet.

– Posaasen er fast bestemt på at han skal bli boende på Nordstad, sier han i retten.

– Retten må legge stor vekt på at han benytter samtykkekompetansen sin til å si, som et autonomt menneske, at han vil bli boende på Nordstad.

– CRPD har en helt sentral rolle i denne saken. Terskelen som er oppstilt i både rettspraksis og forarbeider knyttet til når en kommune kan gjøre inngrep i rettighetene etter CRPD, er ikke nådd i denne saken.

– Det handler om at en kommune må ha særlige og tungtveiende grunner for at det økonomiske hensynet skal trumfe individet. Og det mener vi er bevist at ikke er tilfellet i denne saken.

Senere i dag skal kommunens advokat i sin prosedyre argumentere for at oppsigelsen av Posaasens leiekontrakt i bofellesskapet er gyldig.

– Det var ikke et alternativ

Stange kommunes kommunalsjef Tove Nordli Selnes bekreftet da hun tidligere vitnet i retten at Trond Posaasen først fikk anledning til å medvirke etter at beslutningen om å legge ned bofelleskapet hans allered var tatt.

– Posaasen var veldig klar på at «jeg skal bo på Nordstad», men det var ikke et alternativ, sa kommunalsjef Tove Nordli Selnes i Stange kommune da hun vitnet i retten.

Hun fortalte om hvordan Trond reagerte da han fikk vite at kommunen hadde bestemt at bofellesskapet hans skal legges ned for å spare penger.

– Vi var tidlig ute, synes jeg, etter at det var vedtatt at vi måtte omstrukturere.

Men Tom Tvedt i NFU er klar på at Trond selv skulle vært involvert om sin egen bosituasjon på et mye tidligere tidspunkt.

– Det er helt klart at når kommunestyret treffer dette vedtaket, så burde pårørende, verge og ikke minst Trond selv, fått lov til å være med i denne diskusjonen, sier forbundslederen.

– Her argumenterer man med at man ikke ville ta dem med fordi man var redd for å såre dem. Man har gjort det helt motsatte av det man gjør i alle andre prosesser, nemlig å holde åpne høringer der alle skal få lov til å gi uttalelse før man treffer endelig beslutning.

Mot et samlet Kommune-Norge

Tom Tvedt mener dommen i denne saken vil være av svært viktig prinsipiell betydning og være førende for i hvor stor grad kommunene kan tvangsflytte folk med psykisk utviklingshemming.

– Det er hjerterått

– For oss i NFU er dette dessverre ikke den eneste saken. Denne diskusjoen pågår i det stille rundt i norske kommuner og for oss er denne beslutningen veldig prinsipiell.