– Jeg ble helt rystet da jeg leste saken. Helsedirektoratet kan ikke bare skylde på at de ikke har rutine for å google søkere, sier Erlend Svardal Bøe (H) i helsekomiteen.
Søndag avslørte VG at Helsedirektoratet ga to leger papirer til å jobbe med pasienter i Norge selv om de begge hadde alvorlige overgrepssaker mot seg i Sverige.
– Jeg mener dette er fullstendig uakseptabelt. Når du oppsøker den norske helsetjenesten så skal du kunne føle seg helt sikker på at helsepersonell ikke har en overgrepshistorikk eller annen alvorlig historikk med pasienter, sier fraksjonsleder Erlend Svardal Bøe (H) i helsekomiteen på Stortinget.
Den ene av legene var allerede funnet skyldig i seksuelle overgrep mot to pasienter i svensk tingrett og under gransking av svenske helsemyndigheter. Den andre satt allerede i varetekt siktet for voldtekter av fem pasienter og under gransking av lokale helsemyndigheter. Han ble senere dømt for voldtekter av ni pasienter.
Men dette oppdaget ikke Helsedirektoratet i behandlingen av søknadene, selv om informasjonen bare lå noen klikk eller telefoner unna. Avsløringen får Svardal Bøe til å reagere.
– Vi kommer til å be helseministeren om å instruere både Helsedirektoratet og Helsetilsynet om å føre en ny praksis med en betydelig mer skjerpet og strengere bakgrunnssjekk av helsepersonell som vil jobbe med pasienter i Norge, sier Svardal Bø.
– Forbi min fatteevne
I VGs artikkel kom det frem Helsedirektoratet hverken tok kontakt med svenske tilsynsmyndigheter, politi eller domstoler når de vurderte om de to legene skulle få norske papirer.
– Vi har ikke rutiner for å google søkere, sa avdelingsdirektør Cathrine Lien Jensen i Helsedirektoratet til VG.
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet
– Jeg ble helt rystet da jeg leste saken. Det er forbi min fatteevne at det skal være mulig. Helsedirektoratet kan ikke bare skylde på at de ikke har rutine for å google søkere. Da har man ikke gjort en god nok bakgrunnssjekk, sier Svardal Bø og fortsetter:
– Direktoratet må jo ta kontakt med tilsynsorganer i utlandet når de vurderer om helsepersonell skal få norsk autorisasjon. Det vil av og til skje feil, men man må ha gjort det som kreves for å sikre seg best mulig. Vi må stille norske krav til helsepersonell som vil jobbe i Norge.
Graveprosjektet «Bad Practice»
I fjor tok VG initiativ til et samarbeid mellom europeiske medier for å undersøke hvordan helsepersonell fortsetter å jobbe i nye land etter å ha skadet eller forgrepet seg på pasienter.
Initiativet var inspirert av VGs serie «Grenseløs terapi», som satte søkelyset på hvordan psykologer og psykiatere utnyttet pasienter seksuelt.
For å finne avskiltede leger som jobbet i nye land, samlet 90 journalister inn over 2,5 millioner legeautorisasjoner, tilsynssaker, dommer og andre dokumenter fra 49 land. Informasjonen ble lagt i en database bygget av Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP).
Prosjektet er ledet av VG, gravenettverket OCCRP og britiske The Times.
Vil vurdere vandelsattest
I oktober avslørte VG at minst 23 leger fortsatt kunne jobbe i Norge, til tross for at de er fratatt sin lokale legeautorisasjon i andre land. Legene var avskiltet i hjemlandet fordi myndighetene der mente at de utgjorde en fare for pasienter. Flere av dem er også dømt for alvorlig kriminalitet som knivstikking og seksuelle overgrep mot pasienter.
Helsedirektoratet har etterlyst en mulighet for å kreve vandelsattest av helsepersonell som søker om norske papirer. Det sier Svardal Bøe at man nå må vurdere å få på plass regler for.
– Det må vi se på. Utgangspunktet for Høyre er pasienten. Når du møte helsetjenesten, så skal du være sikker på at folk ikke har slik bakgrunn som VG har avdekket i sine saker. Vi må ha en større diskusjon i Stortinget om hva vi kan gjøre i Norge og hva som kan gjøres i fellesskap i Europa. Det er store utfordringer med at det er ulike praksis i ulike europeiske land, sier Svardal Bøe.
Stortingsrepresentant (H)
Håper på felles europeisk regelverk
Europa har felles godkjenning at utdanning for helsepersonell og autorisasjoner kan lett brukes for å skaffe nye papirer i andre land. Det er et felles arbeidsmarked, men ikke noe felles register, regelverk eller system for å håndtere helsepersonell som begår ugjerninger mot pasienter.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har allerede tatt initiativ overfor EU for å få til klarere og felles regler. Det vil Høyre støtte.
– Det må være mulig å få bedre og felles europeiske spilleregler, sier Svardal Bøe.
Tirsdag sendte Svardal Bø spørsmål om saken til Vestre:
«Saken er alvorlig og rokker ved tilliten til godkjenning av leger fra andre land. Norge er avhengig av import av helsepersonell og et godt system for godkjenning av leger er derfor viktig for tilliten til helsetjenesten og for at pasienter skal føle seg trygg.»
Dermed må Vestre svare Stortinget på hva han vil gjøre.
Helsedirektoratet sa onsdag at de allerede er i gang med endringer etter VGs avsløringer.
– Vi tar selvsagt samfunnsansvaret vårt på største alvor, og for oss har denne VG-saken vært en vekker, så vi har nå iverksatt flere strakstiltak, slik at pasienter kan føle seg trygge på at leger og sykepleiere som jobber i kommuner og sykehus er til å stole på, sier direktør i Helsedirektoratet Cathrine M. Lofthus til VG.
Strakstiltakene er:
- Strengere krav til dokumentasjon fra søker og tidligere arbeidsgiver.
- Utvidet tilgang i IMI for å få samme tilgang som Helsetilsynet, altså få opp varsler ved navnesøk. (Tidligere har de måttet sende henvendelse til det enkelte land for å be dem om å sjekke.)
- Bedre det internasjonale samarbeidet. Allerede denne uken skal Helsedirektoratet ha møte med nordiske kolleger, der varslingssystemet står øverst på dagsorden.
– Det er saken fra VG som har vært en øyeåpneren for oss. Vi har ikke vært gode nok, sier helsedirektøren.
– Vil dere selv undersøke om det finnes flere tilfeller av leger eller annet helsepersonell som har fått norsk autorisasjon, men ikke burde hatt det?
– Nå har både Helsetilsynet og vi gått gjennom de sakene som VG har funnet, i tillegg til at Helsetilsynet har gjennomgått håndteringen av varslingssaker helt tilbake til 2019. Dette er et pågående arbeid, og vi jobber i tillegg med strakstiltak for å tette hullene som vi har oppdaget gjennom VG-saken.

2 hours ago
1














English (US)