Vikarbruken av leger økte med 446 prosent på få år

På pauserommet ved helsesenteret i Kautokeino er stemningen avslappet. Her er latteren løs, men legene faste.

– Vi har mange unge kvinnelige leger og vi har vært nødt å ta grep. En ting vi har gjort er å opprette en ekstra legehjemmel. Det har ført til færre pasienter og mindre belastning på hver enkelt lege, sier Anne Lajla Kalstad.

Hun er kommuneoverlege i Kautokeino, bygda hun er født og oppvokst i. Nå kan hun stolt fortelle at kommunen har full fastlegedekning. Hele fire av fem av legene er samisktalende.

– Det er veldig viktig at det er forståelse for at vi leger skal ha et liv ved siden av jobben. Det skal være mulig å hente i barnehagen, være med på skoleavslutninger og ha hobbyer, sier Kalstad.

Økt med nær 450 prosent

Men full legedekning er langt fra virkeligheten i mange andre norske kommuner.

Ny forskning fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin presentert i tidsskriftet.no, viser at vikarlegebruken i Norge har eksplodert.

Fra 900 vikarer i 2016 til over 5000 i 2022.

Tallene viser at økningen er på nær 446 prosent på landsbasis, og nær 669 prosent i distriktene.

– Det er det vi har tenkt og trodd, men nå ser vi det også på papiret, sier Mads Rydningen.

Han er medisinstudent ved Norges arktiske universitet, og har vært med på forskningen.

Rydningen er egentlig ikke så veldig overrasket over at såpass mange leger velger vikariat fremfor faste stillinger. Og viser til oppfatningen om veldig gullkantede avtaler.

– Mange peker på høyere lønninger, mer fleksibilitet og mindre ansvar for å følge opp pasientene, sier Rydningen.

Topper skattelistene

Kent Ailo Hætta er kommunalleder i helse -og omsorgsavdelingen i Kautokeino kommune.

I 2016 fikk han gjennomslag hos politikerne for at det ville lønne seg å opprette en ekstra legestilling, fremfor å øse ut penger på dyre vikarer.

Hætta sier at en vikarlege i dag koster mellom 15.000 og 19.000 kroner dagen.

– Det er rundt tre ganger så dyrt som å ha en fast ansatt lege. I tillegg er det en mye dårligere ordning både for de som jobber her, og for pasientene.

Mange små kommuner punger ut store summer for å få leger til å bosette seg. En titt på skattelista over kommuner i Finnmark viser at legene ofte ruler på toppen av listene med årslønner på tre og 4 millioner kroner.

– Dette tærer på økonomien i allerede høyt pressede kommuner, sier ordfører i Porsanger, Jo Inge Hesjevik (H).

I Loppa kommune har man valgt å lokke til seg leger ved hjelp av såkalt Nordsjøturnus. Her jobber legene to uker, for deretter å få fire uker fri.

Varaordfører Ståle Sæther (H) sier at den store ulempen med ordningen er at legene ikke er bosatt i Loppa. De pendler inn fra både inn- og utland.

– Vi skulle sett at de bosatte seg og bidro til samfunnsutvikling i Loppa. Den dimensjonen mister vi. Samtidig som kommunen ikke mottar innbyggertilskudd, sier han.

I ferd med å snu?

Leder i Allmennlegeforeningen i Norge, Nils Kristian Klev, mener den uheldige trenden med økt vikarbruk er i ferd med å snu.

Han viser til statlige ordninger som nå gjør det mer attraktivt å bli fastlege.

– Særlig for leger i spesialisering er det gode vilkår. Utfordringen er imidlertid at mange kommuner fortsatt har ekstra kostnader for å sikre at erfarne fastleger blir værende, sier Klev.

– Så selv om situasjonen er bedret siden 2022 er den ikke bra nok?

– Rekrutteringen er på vei opp, og det er gledelig, men vi er ikke i mål da 180.000 innbyggere fortsatt står uten fastlege, sier han.

Mye ansvar på legene

I Kautokeino har legene normale legelønninger. Men her verdsetter de andre ting. En ting er muligheten for en normal fritid, en annen ting er det å kunne jobbe sammen med kolleger du kjenner og er trygg på.

Trebarnsmor Siriann Gulsrud er fra Karasjok. Hun trives kjempegodt som lege i nabokommunen Kautokeino.

– Det er helt avgjørende for trivselen at man kjenner kollegene. Er man usikker kan man lett snakke med hverandre. Ikke bare om jobbrelaterte ting, men også om private saker, sier hun.

Gulsrud roser kommuneledelsen, som hun mener har lyttet til legenes innspill og behov.

– De kan ikke si ja til alt, men jeg føler at de prøver å finne gode løsninger, sier Gulsrud.

Kautokeinos befolkning har fire timers kjøretur til nærmeste lokalsykehus i Hammerfest. Det betyr at det hviler et stort ansvar på legene.

Et fast sammensveiset team betyr derfor ekstra mye i slike situasjoner, ifølge kommuneoverlege Anne Lajla Kalstad.

– Med 30 mil til sykehus må vi gjøre mye selv. Vi kan ikke sende alle tilfellene videre. Vi står i mange faglige og komplekse saker. Det er veldig utviklende, og gir stor autonomi.

Kalstad ser med uro på den utstrakte bruken av vikarer.

– Jeg er veldig bekymret over utviklingen. Fastlegeordningen er utrolig viktig for pasientene våre. Det er derfor kjempeviktig at vi klarer å ta vare på den, før den eventuelt forsvinner.

– Hva betyr det for pasientene å ha en fast lege over tid?

– Det har alt å si for pasientene. Forskning viser også at en fast lege forlenger livet til pasienten. Vi kjenner lokalsamfunnet, vi kjenner familien og vi har den styrken at vi har alle helsetjenestene i kommunen samlet under ett tak, sier Kalstad.