Hver eneste dag omgir vi oss med hormonforstyrrende miljøgifter. Forskerne er bekymret, men kan sitte på løsningen.

Publisert 28.06.2025 15:42
– Vi vet ikke hva dette kommer til å gjøre med oss på sikt.
Erlend Sørmo forsker på hvordan vi kan kvitte oss med en av verdens store miljø- og helseutfordringer, nemlig miljøgifter.
– Det som er skummelt, er at vi vet altfor lite om langtidskonsekvensene av mange av disse nye miljøgiftene som stadig dukker opp, sier han.
– Men vi vet at det kan være farlig, fordi vi har sett konsekvensene før. Det tok mer enn 30 år før man så skadene av PCB-stoffer på mennesker, en gruppe stoffer som ble forbudt i Norge i 1980.
«Usynlig» gift
I dag finnes det knapt steder hvor vi ikke blir eksponert for miljøgifter. De små kjemiske stoffene finnes overalt, i luften, i parken, i barnehagen, i maten.
Bitte små, usynlige stoffene er både giftige og vanskelig å bli kvitt.
Men nå kan forskerne sitte på en del av løsningen.

Sminke og hudpleie
Miljøgifter deles i uorganiske miljøgifter – tungmetaller som bly og kvikksølv – eller organiske miljøgifter som PCB, PFAS, ftalater og bisfenoler.
Bruksområdene er uendelige. Mykgjøring av plast, sminke og hudpleie, impregnering av tekstil, brannslukkingsskum, maling. Listen er lang.

Hva disse giftene gjør med oss, er fremdeles usikkert. Men forskerne er enige om at selv lav eksponering av visse stoffer over lengre tid, kan føre til:
- kreft
- skader på arvestoffet, endrer DNA
- fosterskader
- forandring i hormonbalansen
- påvirker immunsystemet
- skade på lever eller nyre
- redusert evne til læring
Og miljøgifter er påvist i nesten alle deler av kroppen. I lever, blod, nyrer, urin, til og med i hjernen vår. Undersøkelser har også vist at barn har en enda høyrer eksponering for miljøgifter enn voksne.
En del av løsningen
En av de største utfordringene den store spredningen, og at det er svært vanskelig å rydde opp.
– Miljøgifter ender ofte opp i store mengder i jorden før den spres videre til elver, innsjøer eller grunnvann, sier forsker Sørmo.

Forskerne på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ser derfor på konkrete løsninger på hvordan de kan hente ut, og kvitte seg med, miljøgifter i områder med mye jordforurensing.
– Her kan for eksempel naturens egne planter være en del av løsningen. Flere planter har evner til å trekke opp miljøgifter via vann, eller at miljøgiftene klenger seg til plantens røtter, sier Sørmo.
«Kull av gråstein»
Men hva gjør man med planter, fulle av miljøgifter? Det er mener forskerne de kan svaret på, og har søkt om forskningsmidler til å skalere opp studien.
– Da må plantene høstes, sier Sørmo og fortsetter:
– Deretter varmebehandler vi plantene med pyrolyse, slik at planten forkulles. Slik ødelegger og ufarliggjør vi giftstoffene i prosessen.

Pyrolyse brenner plantene på 700 grader, helt uten oksygen, og gjør at organiske miljøgifter og mikroplast brytes ned til enklere stoffer. Stoffene som blir igjen, hovedsakelig karbon og aske, utgjør derfor ikke en like stor trussel.
Forskerne fant også en overraskende effekt av kullet som ble igjen.
– Dette kullet kan så plasseres i jorden og suger til seg andre giftstoffer, sier Sørmo.
– Ikke nok med det, men dette er også en form for karbonlagring siden kullet kan holde seg stabilt i jorda i tusenvis av år. På den måten har vi en helt sirkulær løsning, sier Sørmo.