Vi venter på at KI-boblen snart skal sprekke

I kjølvannet har det vokst frem en KI-industri der nær sagt alt stemples som kunstig intelligens, uavhengig av om det faktisk er det.

Bak mange av løsningene som markedsføres og selges av norske bedrifter i dag, ligger ofte lite annet enn en pent innpakket språkmodell fra OpenAI eller Google. Det som tilbys, er i praksis ChatGPT i ny drakt, med ny logo og nye løfter. At bedrifter velger dette, står de selvsagt fritt til. Men nyskapende er det neppe, og så kortsiktig at mesteparten av verdiskapingen ender hos leverandøren av ChatGPT, amerikanske OpenAI.

Derfra er veien kort til at alt fra regnskapsprogrammer til mobilapper omdøpes til «KI-løsninger», uavhengig av om de faktisk bruker kunstig intelligens. Når produkter som knapt inneholder KI, presenteres som gjennombrudd og pakkes inn som moderne mirakelkurer, er det ikke noe annet enn en klassisk boble pumpet opp av markedsføring snarere enn substans.

Teknologien er reell, men forventningene er i ferd med å løpe fra virkeligheten.

De store tjener, mens resten risikerer å stå igjen med tomme hender

Det strømmes enorme pengesummer inn i kunstig intelligens. De store teknologifirmaene planlegger å bruke 325 milliarder dollar på KI innen utgangen av året, mer enn et helt norsk statsbudsjett. Vi ser forskere rekrutteres til de samme firmaene med lønnspakker på 250 millioner dollar. Det er summer vi vanligvis forbinder med verdens fremste toppidrettsutøvere. Samtidig er NVIDIA, som produserer prosessorene som kjører mye av teknologien, nå verdsatt til 5000 milliarder dollar, som er 800 milliarder mer enn hele bruttonasjonalproduktet til India. Når de store selskapene investerer slike enorme beløp, handler selvsagt om én ting; forventningen om at gevinsten skal blir enda større.

De store tech-firmaene vil sannsynligvis høste betydelig gevinst av investeringene sine, men det er langt fra sikkert at alle som løper etter KI-teknologien vil få den samme uttellingen. De som selger ChatGPT og Copilot i ny innpakning, i stedet for å skape noe eget, eller som setter merkelappen «kunstig intelligens» på løsninger som knapt er intelligente, risikerer å stå igjen uten særlig reell verdi.

Hindringer som bremser

Flere utfordringer kan lett sette kjepper i hjulene for praktisk bruk av KI. Modellene trenes i dag opp på enorme datamengder hentet fra nettet, også materiale som er beskyttet av opphavsrett. OpenAI og Google står nå overfor søksmål for bruk av slikt innhold uten samtykke. Nederland har for eksempel vurdert et midlertidig forbud mot generativ KI for offentlige ansatte, nettopp fordi faren for misbruk av opphavsbeskyttet materiale og personvern vurderes som for høy.

Slik usikkerhet kan lett bremse den praktiske bruken av KI, og den verdien teknologien ellers kunne skapt uteblir.

Vanskelig å effektivisere

Bruken av KI omtales også ofte som en snarvei til store tidsbesparelser, og det kan den være, men ikke ene og alene ved å kjøpe en teknologi og/eller ta den i bruk. Selv om språkmodeller kan løse overraskende mange typer oppgaver veldig godt, uteblir gevinstene ofte når teknologien ikke integreres ordentlig. Programmerere uten nødvendig opplæring sparer sjelden tid, selv om KI gjør mye av kodingen, fordi mye av arbeidet går med til å kontrollere og korrigere resultatene. Det samme ser vi i mediebransjen. Da journalister i NPR forsøkte å lage en podkast-episode med ChatGPT, endte de opp med å bruke mange flere timer på å rette opp, justere og kvalitetssikre innholdet, enn de ville gjort helt uten KI.

Langt lerret å bleke

Mange bedrifter forventer raske gevinster. De kjøper KI-løsninger, ruller ut prosjekter og antar at ny teknologi automatisk gir innovasjon.

I praksis er det å hente ut verdi fra kunstig intelligens, enten målet er effektivisering eller bedre beslutningsgrunnlag, som regel et langt lerret å bleke. KI har potensial til å endre alt fra kundeservice til helsesystemer, men det krever tid, innsikt og betydelige investeringer. Å tro at man kan kjøpe en teknologi, trykke på en knapp og bli en KI-bedrift, er som å tro at man blir musiker av å kjøpe et piano. Ser vi dette for sent, vil forventningene dale og boblen før eller siden sprekke.