Vi velter oss i velferdsmillioner

Staten investerte i deg lenge før du ble født.

I mammas mage var det kontroller i tide og utide.

Og din fødsel kostet flesk.

Prislappen på
din entré var
100.000 kr

Fra nå og hundre år fremover vil millioner kastes din vei.

Du har nok ikke tenkt over hver krone.

Familievernkontoret driftes og brannvesenet står klare.

Nå har taksameteret begynt å gå. Totalen vil overraske deg.

Navlestrengen er klippet, men du er likevel limt til foreldre som får betalt for å passe på deg.

Jippi! Allerede andre måned i livet får du barnetrygd, din første lønnsslipp, fra staten.

I barnehagen koster det at du leker, sover og gulper.

Prislappen per
barnehageår er
170.000 kr

En solfylt dag i august begynner du på skolen.

Du møter stolt opp med ny sekk og spissede blyanter.

Bor du lenger unna rektors kontor enn føttene kan frakte deg, kommer det faktisk en skolebuss og plukker deg opp hjemme.

På tiårsdagen
har du fått
3 millioner

Prisen for hvert
grunnskoleår er
140.000 kr

I tillegg koster
hvert SFO-år
ca. 30.000 kr

Etter ti pliktår med nasjonale prøver, venter kanskje videregående skole?

Prislappen for
ett år på VGS er
120.000 kr

Staten er opptatt av investeringer og tenker langsiktig.

Kanskje kan du bli mer verdt med en utdanning?

Lånekassen gir deg tusenvis i billig lån.

Fadderukene gjør sitt for at du skal få nye venner.

Hvis du består alle fag kan 40 prosent av lånet bli sletta.

Staten betaler skolepenger enten du studerer medisin eller miljøfilosofi.

Utdanningen
din koster
600.000 kroner.

Endelig har du fått jobb, og du har nok penger til pålegg på skiva.

Dette vet staten, og de vil ha en del av kaka.

Selv om staten nå tjener på deg, har livet en tendens til å overraske. Plutselig møter du motbakke. Og det kan bli dyrt for staten.

Du kan brekke nakken, få angst eller kreft.

Uavhengig av om du blir påkjørt av en fyllekjører eller selv kjører ut i fylla, tar staten regninga.

Når vi fyller 30 har vi fått helse- og omsorgstjenester til en verdi av 1,4 millioner kroner.

Ikke alle legetimer skyldes sykdom.

Om en miniatyr av deg er på vei, er staten ekstra grei, og kaster penger din vei.

Norge har en av verdens beste svangerskapsordninger.

Alle er ikke
lovlydige borgere.

Blir du stilt for retten, serveres gratis forsvarer.

Havner du i fengsel får du mat, klær og utdanning.

Soner du seks år kan du spankulere ut av fengsel utdannet som jurist.

Tallet 10 millioner virker kanskje stort, men større skal det bli.

Du er klar for eldretrim, mokkabønner og kamferdrops.

Resten av livet får du en årslønn på over 200.000, uten å måtte møte på jobb.

I tillegg sponser fellesskapet helse- og omsorgstjenester verdt nesten like mye.

Som senior er din største fiende glattisen.

Lårhalsen kan brekke når som helst.

Men har du tenkt over at velferdsstaten holder deg på beina?

Det blir strødd på vinteren og feid om våren.

Årene går og du kan ikke bli boende hjemme.

Du flytter inn på sykehjem.

Dette er kanskje livets dyreste hotellopphold, men du får en solid rabatt.

Her skal du bo lenge, og store summer fortsetter din vei.

«Takk for alt», sier staten idet siste spiker slås i kista.

Men selv om du har lagt på røret, stopper ikke overføringene.

Hvis ingen kan betale for gravferden, får du den også.

Staten sponser da 30.000 for en siste hilsen.

Av jord er du kommet, til jord skal du bli.
Nær 30 millioner
har sust forbi.

Høyt elsket, dypt savnet, og nå ferdig betalt.

Gir jeg mer enn jeg får?

Du er selvsagt ikke bare en utgiftspost. Gjennom livet bidrar du med millioner!

Du betaler skatt, avgifter og moms når du handler. Du bidrar også til verdiskapning.

Gjennomsnittsmannen bidrar med nesten 26 millioner kroner.

Gjennomsnittskvinnen bidrar mindre, med snaue 14 millioner. Det er fordi de tjener mindre.

Men ikke alle tall er med i regnestykket.

Norge sparer milliarder på ubetalt omsorgsarbeid. Her tar kvinnene i et ekstra tak.

Men i snitt får du altså mer enn du gir, uansett kjønn.

Og velferdsstaten hadde faktisk gått i minus uten oljefondet.

Sløsestaten

Er vi verdens dyreste all inclusive-gjester?

Mens noen jubler over millioner i tjenester, mener andre at Norge sløser.

Noen er så uenige i dette regnskapet at de flytter til Sveits.

Kritikerne peker på at vi har et sykefravær i verdensklasse, og oljepengebruk som ville fått de fleste andre land til å svette.

Hva syns de kloke økonomihodene?

Har vi egentlig råd til dette? Sveip for å se hva ekspertene mener.

Jens mener vi må omstille oss

• Jens Stoltenberg

  Finansminister

• Det er et spleiselag

  Det norske velferdssamfunnet er et spleiselag. Alle bidrar, og alle får mye igjen. Resultatet er et av verdens beste samfunn.

  Det kommer ikke av seg selv, men skyldes at vi betaler skatt og at vi hele tiden jobber for å unngå sløsing slik at pengene brukes på en best mulig måte.

• Må gjøres smartere

  Vi må gjøre ting på smartere måter, og sikre at pengene som er i det spleiselaget det norske velferdssamfunnet er, brukes på best mulig måte.

  Det norske velferdssystemet bidrar til rettferdighet, men det er også ganske effektivt i forhold til hvordan det gjøres i andre land.

• Har vi råd til å fortsette?

  Vi har råd til å fortsette hvis vi fortsetter å legge til rette for at mange kan jobbe litt lenger og litt mer.

  Vi må omstille oss, ta i bruk ny teknologi, og gjøre ting på en smartere og bedre måte. Vi må være villige til å betale skatt, for da betaler vi for fellesgoder som sykehus, utdanning og pensjon.

• Finnes det alternativer?

  Alternativet er det vi ser i andre land. De har lavere skatter, men til gjengjeld er utdanning kostbart, pensjon noe de må betale for selv, og sykehusbehandling krever at de har kjøpt helseforsikring.

  Det gir mindre trygghet og større forskjeller. Det er ikke bare urettferdig, men også et dyrt og komplisert system med forsikringer, markedsføring og masse andre utgifter.

• Anette Alstadsæter

  Leder av Skatteforsk - Norwegian Centre for Tax Research

• Verdien av trygghet kan ikke tallfestes

  Ingen veit på forhånd kva ugreie ting som kan kome vår veg, og nokre vil trenge meir hjelp enn andre.

  Verdien av denne grunnleggande tryggheten fangar nok ikkje tala frå SSB heilt opp.

• Gir til dei som roper høgast

  Velferdsstaten handlar om at vi skal bidra etter evne og få etter behov.

  Det kan somme gonger virke som om politikarane våre lever i ei dieseltåke og impulsivt gir til dei som roper høgast, og det er heilt klart rom for opprydding i både velferdsordningar og offentlig sektor.

• Noen betaler mindre enn det som er tenkt

  Samstundes må vi sikre at skattesystemet er robust, og at alle betaler det dei skal.

  Smotthol og manglande kontroll gjer at nokre betaler mindre enn det som var tenkt.

  Dette kan undergrave tilliten som heile velferdssystemet bygger på.

• Eivind Furuseth

  Professor i skatterett ved BI

• Verdens beste land

  Samfunnet vårt bør organiseres slik at alle kan få et bra liv.

  Ved at samfunnet sørger for at vi får en fin oppvekst, god skolegang og et godt helsetilbud, kan vi alle være med på å bidra til fellesskapet.

  Det er dette som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i.

• Går ikke i lengden

  Regnestykket viser at vi koster litt mer enn vi bidrar med. På lang sikt går ikke dette. Jeg tror derfor at det er viktig at vi klarer å få flere i arbeid.

  Hvordan vi skal få til dette er kanskje en av de viktigste oppgavene vi har i dag.

  Vi må kanskje være villige til å tenke litt nytt, og utforme skattereglene slik at flest mulig bidrar til fellesskapet.

• Ole-Andreas Elvik Næss

  Professor ved NHH

• Ikke alt kommer fram i regnestykket

  Å regne på overskudd og underskudd, og så bruke dette til å si hva Norge har råd til, er en øvelse som krever at man trår varsomt.

  Det er viktig å få frem at det er veldig mange ting man kan gjøre i samfunnet som skaper verdier, uten at det kommer frem i et slikt regnestykke.
  

• Vi vil jo bruke oljepenger på oss selv

  I et land som Norge, som har mye naturressurser som gir inntekter, er det ikke overraskende at folk betaler inn mindre i skatt enn vi får tilbake.

  Vi vil jo bruke oljepenger på oss selv.

  Fondet har en verdi på 3,5 millioner kroner per nordmann. Det er mye penger! Så lenge vi følger handlingsregelen vil Oljefondet aldri bli brukt opp, så man kan tåle at nordmenn er litt i underskudd i all fremtid.