Vi tror på et liv etter olja

Etter en historisk gullalder der oljeressursene har sendt Norge til verdenstoppen i velstand de siste tiårene, er det ikke så rart om det føles utrygt at fossilalderen er på vei til å ta slutt. Men det er like fullt sannheten.

Omstillingen kommer

Når endring uansett er på vei, er det tryggeste å forsone oss med det, og forberede oss.

I 2025 sto fornybar energi for første gang for mer strømforsyning på verdensbasis enn kull. EU, norsk fossilbransjes største marked, er midt i omstillingen til fornybart og faser planmessig ut fossilt. India satser rekordstort på fornybart og oppnår uvanlige utslippskutt. Kina bygger mer fornybar energi enn alle andre land til sammen.

«Land som klamrer seg til fossilt brensel, beskytter ikke økonomiene sine, de saboterer dem», sier FNs generalsekretær Antonio Guterres. «Og de går glipp av den største økonomiske muligheten i dette århundret.» Norge trenger den realitetsorienteringen.

Budsjettbråk med vilje

Denne første gangen vi i Miljøpartiet De Grønne forhandlet statsbudsjett, ble det bråk om olje og omstilling. Det kan virke som om særlig Ap undervurderte hvor eksistensielt dette spørsmålet er for MDG. Det er ikke bare én sak blant mange, men grunnen til at MDG finnes: For å ta selve livsgrunnlaget på alvor.

Så det måtte en omstillingskommisjon til for at vi skulle kunne støtte statsbudsjettet. Alle er ikke enige om hva kommisjonen betyr. Men mandatet er å planlegge for omstilling i tråd med klimamålene og våre internasjonale forpliktelser – endelig.

Tausheten er brutt. Det er ikke lenger mulig å la være å snakke om oljeelefanten i rommet når vi staker ut kursen framover. Endringene i verden rundt oss erkjennes og skrives inn i det neste kapitlet i vår historie.

Livet etterpå

Hva venter etter olja? Det er opp til oss alle. Men helst mye forskjellig. En ofte oversett ulempe ved oljeavhengigheten, er hvordan fossilbransjens dominans har hindret Norge i å utvikle en mer differensiert og tilpasningsdyktig økonomi.

Se bare til nabolandene våre: Mens store deler av norsk hjernekraft og investeringer er bundet opp i olje- og gassnæringen, investerer svensker og dansker i nye ideer og framtidas levebrød. «Sverige innoverer, mens Norge konserverer,» skriver VG-kommentator Hans Petter Sjøli, som gir MDG rett: Klart vi trenger omstilling.

Ikke bare av moralske grunner, for å slutte å tjene oss rike på noe som ødelegger kloden. Men for å forløse det nye vi skal skape sammen. For å bygge verdier og velferd som står seg over tid. I historiens lange løp har mennesker funnet så mange måter å leve på, så mye annet å leve av. Også mer i balanse med resten av naturen. Det er mulig igjen.

Da er det helt avgjørende at noen har troa på et liv etter olja.