Vi trenger fortsatt SKAM!

4 hours ago 3



 EMIL JOHAN STENHAUGAv: EMIL JOHAN STENHAUG

TikToker og sentralstyremedlem i AUF

Høsten 2015 skjedde det noe vi aldri helt hadde sett maken til:

En norsk nettserie om helt vanlige ungdommer tok fullstendig fyr – i skolegårder, på sosiale medier og i samtaler over hele landet.

Og etterhvert: Hele verden.

SKAM ble et kulturelt gjennombrudd.

Vi satt klistret til skjermene for å følge Eva, Vilde, Chris, Sana, Noora, Jonas, Isak og alle de andre rollene gjennom forelskelser, vennskap, press, kjærlighet, drama og håp.

Ti år senere har serien fått en nærmest ikonisk status.

 NRKGJENGEN: Chris, Eva, Sana, Vilde og Noora står sammen gjennom tykt og tynt. Foto: NRK

For noen av oss betydde SKAM noe mer enn underholdning. Det var et rom vi aldri hadde fått være i før.

Mange skeive vokser opp med en ungdomstid som mangler noe.

Ikke fordi vi ikke forelsket oss, men fordi vi ikke turte å vise det.

For mange er ungdomstiden full av de tingene man mimrer tilbake til med varme. For mange skeive ble den et sted vi helst ikke vil tenke på.

Det ble en tid med mye frykt, usynlighet og skjellsord. En skam over å ikke forelske seg i det motsatte kjønn. Vonde skjellsord i skolegården.

Et ønske om å være noen andre - eller som de andre.

Men den tredje sesongen av SKAM viste oss at det kunne være annerledes.

Det største med sesongen var ikke bare at vi fikk se to gutter bli forelsket.

For ja, vi lærte om Pride, om å komme ut og om fordommer man vil møte på, men det viktigste av alt er måten alt ble fortalt på.

Ikke som et «skeivt prosjekt», men som en helt naturlig del av SKAM-universet.

Vi så en historie om skeiv kjærlighet, side om side med helt «vanlig» ungdomsdrama.

Og å normalisere er noe av det viktigste en serie kan bidra til.

I ungdomstiden vil jo de fleste av oss gjerne bare blende inn - og å føle seg, eller være, annerledes kan være så sårt.

 NRKFANT HVERANDRE: «Men den tredje sesongen av SKAM viste oss at det kunne være annerledes», skriver Emil Johan Stenhaug. Foto: NRK

SKAM ble en påminnelse om at du også kommer til å få oppleve at kjærlighet er noe annet enn noe som er galt med deg, at legningen din er mer enn noe som kastes rundt som et skjellsord i skolegården, og noe som fyller deg med frykt.

SKAM ble en trygghet for så mange.

Ikke bare ga det oss en drøm om at vi også skulle få oppleve både forelskelse og kjærlighetssorg, men det ble satt som en naturlig del av ungdomstiden, uavhengig av om du er skeiv eller ikke.

Representasjon er ofte fint, men representasjon betyr virkelig noe når det setter oss som en del av fellesskapet.

Det gjør noe når man i skolegårder, hvor ordet «homo» er et av de vanligste skjellsordene, heller overhører samtaler om at man gleder seg til neste episode med Isak og Even.

Savner du SKAM?aÅh, ja! Veldig!bJeg pleide ikke se på det

Men hvordan har det egentlig gått siden da?

Dessverre er nok kampen for skeives plass i fellesskapet fortsatt to skritt frem og et skritt tilbake, og akkurat nå kan det kjennes som at vi er i ferd med å ta et stort skritt tilbake.

Unge skeive må i dagens skolegårder heller overhøre diskusjonene om Guttas «Gjett homsen»-video, voksne mennesker kaller mangfold for en «ideologi» og politiske partier går mot regnbueflagg i norske skolegårder.

Sosiale medier flommer over av hets, og algoritmene løfter frem de mest ekstreme stemmene.

Mange skeive ungdommer vokser opp med hatefulle kommentarer som standard, og mange føler at det ikke finnes trygge rom – verken digitalt eller i det virkelige liv.

 Janne Møller-Hansen / VGBLOMSTERHAV: Folk samlet seg for å minnes de drepte etter terrorangrepet i Oslo. Natt til 25. juni 2022  ble det skutt mot utestedet Per på hjørnet og deretter mot London Pub. Også konsertstedet Herr Nilsen og et gatekjøkken like ved ble rammet av skuddene. To personer mistet livet. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

Både i USA og Europa ser vi at flere land strammer inn rettighetene til skeive, med lover som begrenser ytringsfrihet, forbyr «propaganda» om LHBT+ i skolen, og svekker rettsvernet mot diskriminering.

For å ikke snakke om terroren som gang på gang viser hvordan hat mot skeive kan ende i vold og død – som i Orlando, Bratislava og vår egen Oslo.

Det bør gjøre noe med oss.

Derfor trenger vi fortsatt SKAM.

Ikke bare fordi vi savner serien.

Men fordi vi savner det den ga oss: Et fellesskap der skeive også får være unge, sårbare og forelsket side om side med alle andre.

Det er fortsatt mulig. Men da må vi tørre å se tilbake og spørre: Hva er det vi har glemt?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.
Read Entire Article