Leder av Stortingets justiskomité, Jon Helgheim (Frp) krever i sin Ytring 3. november at Politihøgskolen bør gå inn og styre ytringer fra sine vitenskapelige ansatte i det offentlige rom.
Det ser ut til at Jon Helgheim har valgt å se bort ifra et viktig demokratisk prinsipp: akademisk frihet.
Politihøgskolen er som akademisk institusjon i all hovedsak underlagt Universitets- og høyskoleloven, som blant annet regulerer faglig frihet og ansvar ved norske universiteter og høyskoler.
Loven slår fast at institusjonene skal fremme og verne akademisk frihet og sørge for åpenhet om resultater fra forskning og utviklingsarbeid.
Vitenskapelig ansatte har rett til å velge emner for forskning og undervisning, og til å formidle sine faglige vurderinger uten innblanding. Den akademiske friheten omfatter den enkelte vitenskapelig ansattes rett til og ansvar for å publisere og formidle sin kunnskap.
Akademiske institusjoner som Politihøgskolen skal «beskytte og fremme debatt om kontroversielle temaer», og « ... beskytte friheten til meningsutveksling dersom noen prøver å begrense den» (NOU 2022 2: Akademisk ytringsfrihet).
Å forvente at Politihøgskolen skal «rydde opp» og «ikke tillate» en av våre forskere å uttrykke sin faglige kunnskap i offentlig debatt, må leses som nettopp et slikt forsøk på å begrense den akademiske ytringsfriheten.
Politihøgskolens samfunnsoppdrag er å sikre rettssikkerhet, trygghet, lov og orden gjennom utdanning, forskning og formidling.
En svært viktig del av dette samfunnsoppdraget er at vi bidrar til forskning som er både kritisk og fri. Skulle ledelsen blandet seg inn i hva forskerne ytret, ville det i ytterste konsekvens gått ut over skolens legitimitet som kunnskapsinstitusjon.
Det er verken politiet eller samfunnet for øvrig tjent med.
Helgheim anklager våre fagmiljøer for å i «økende grad preges av akademikere som ikke forholder seg til grunnleggende akademiske standarder.»
Dette stemmer ikke.
Tvert imot har vi på Politihøgskolen svært kompetente ansatte som holder den akademiske fanen høyt, og som gjerne har ulike meninger. Det er også en del av å delta i samfunnsdebatten, og i demokratiet.
På noen områder finnes det mye forskning som peker i samme retning, som eksempelvis innenfor internasjonal klimaforskning. Men på mange områder kan forskningen peke i ulike retninger. At forskere er uenige om teori- og metodevalg, tolkning og implikasjoner av funn, er noe av det som driver forskningen framover.
Kritisk debatt og faglig uenighet er selve forskningens vesen. I høst har det eksempelvis gått flere debatter mellom økonomiprofessorer, som er rykende uenige om effekten av formuesskatt.
Demokratiet er avhengig av en fri og åpen debatt om hva vi vet, ikke vet og hva vi trenger mer kunnskap om, på viktige samfunnsområder.
For at denne debatten skal kunne finne sted og bringe oss framover, må den føres med respekt for hverandres synspunkter, en saklig tone og fravær av personkarakteristikker.
Her mener vi lederen av justiskomiteen bør gå foran som et godt eksempel.
Publisert 05.11.2025, kl. 10.58
English (US)