Vi skal leve seks år lenger i 2060 og blir 700.000 flere eldre

Hva vil påvirke norsk økonomi de neste 40 årene? Nå legger finansdepartementet frem sitt langtidsvarsel.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger fredag frem en ny perspektivmelding. Perspektivmeldingen beskrives som et langtidsvarsel for norsk økonomi – en melding som regjeringen legger frem hvert fjerde år.

Ikke overraskende blir vi flere eldre. Og vi lever lenger:

I 2060 vil forventet levealder for en nyfødt være seks til sju år lenger enn i dag – slås det fast i meldingen.

Også eldre vil leve lenger. En som er 61 år i 2060, forventes å leve fem år lenger, og tre av disse ekstra årene med god helse.

– Det er en god ting, at vi skal leve lenger, sa Trygve Slagsvold Vedum på NRK i morges.

👵🏻 Flere eldre

Vi skal også bli 700.00 flere eldre over 67 år, heter det meldingen. Det skyldes både de store fødselskullene etter andre verdenskrig, men også at levealderen øker betydelig.

– Vi lever lenger og vi blir eldre. Det gjør at vi må få flere til å jobbe med de gode velferdstjenestene som trengs i pleie og omsorg, sier Vedum.

Det er behov for over 180.000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren fram mot 2060, slås det fast.

👶 Lavere andel barn

Samtidig blir andelen barn og unge i Norge falle. Fruktbarheten i hele Norge og også i andre vestlige land har gått ned.

I fjor ble det født 1,4 barn pr. kvinne. Spådommen fra Finansdepartementet er at det vil gå litt opp, til 1,5 barn pr. kvinne neste år, og at det etter hvert vil stabilisere seg på 1,7 barn.

Men det vil likevel gi færre barn og under 19 år i Norge i 2060.

Hvis de lave fødselstallene holder seg kan det føre til at det vil være 400 000 færre personer i Norge i 2100 enn i dag, heter det i meldingen.

Flere eldre og færre barn gjør at det blir flere pleietrengende pr. person i arbeidsfør alder – det selv om prognosene sier at vi vil jobbe i gjennomsnitt to år lenger enn i dag.

Det gjør også at flere vil trenge pleie og omsorgstjenester.

Regjeringen med Trygve Slagsvold Vedum i spissen har derfor flere ganger allerede vært ute og bedt nordmenn om å få flere barn. Noe blant annet Kari Elisabeth Kaski i SV har irritert seg over.

– Det er et dårlig budskap til dagens unge, mener hun.

– Meldingen kommer til å vise at vi som samfunn blir rikere og rikere de neste tiårene. Spørsmålet er hvordan vi som samfunn fordeler den rikdommen, sa hun til Aftenposten før meldingen ble lagt frem.

📈 Svak produktivitetsvekst

Meldingen legger til grunn en svakere vekst i produktivitet frem mot 2060, enn det som har vært de siste 50 årene.

Inntekten antas å vokse med 0.1 prosent i året frem mot 2060. Til sammenligning var veksten 2.1 prosent fra 1971 til 2019. Veksten i BNPBNPBruttonasjonalprodukt (BNP) er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene som blir brukt under denne produksjonen. vil også avta.

Svakere vekst skyldes dels at arbeidsstyrken krymper, men først og fremst på svak vekst i arbeidsproduktivitet, ifølge meldingen.

Svak vekst i arbeidsproduktivitet skyldes svak produktivitetsutvikling internasjonalt, står det. Når det internasjonalt samfunnet utvikler teknologi som øker produktivitet, stiger produktiviteten i Norge.

Klimaendringer vil også trekke veksten ned. Det er fordi produksjonsutstyr vil måtte byttes ut raskere enn sin potensielle levetid, og fordi arbeidskraft må omskoleres.

💸 Utgiftene øker mer enn inntektene

Samtidig slås det fast i meldingen at utgiftene trolig vil øker mer enn inntektene fremover. Det skyldes endringer i befolkningen og at inntektene fra oljen etter hvert vil gå ned.

På sikt oppstår det dermed et inndekningsbehov i offentlige –
finanser, skriver finansdepartementet.

Dersom kursen ikke justeres underveis vil utgiftene til velferdsstaten over tid vokse med om lag 7 milliarder kroner mer per år enn inntektene, når dagens velferdsordninger og skattesystem videreføres», skriver regjeringen i meldingen.