Vi skal feste igjen

2 hours ago 1

Meninger
Kommentar

Dette er gaven landslaget ga oss: Troen på at alt er mulig.

Søndag 12. juli kl. 15:36

I går, før kampen, så jeg folk synge og feste og juble som om det var deres siste kveld på jorden. Det var allsang før noen hadde rukket å åpne en øl.

Og så var det over. Hva gjør vi nå?

På benken ligger en uåpnet chipspose fra i natt. Nå er det vel cottage cheese igjen.

I noen uker har alt handlet om VM. I en verden som har gitt oss få gode nyheter, har millioner av nordmenn tatt imot VM med begge hender.

Ja, landslaget ga alt, helt til slutten av siste ekstraomgang. Men det skal jeg si heiagjengen deres også har gjort. Konseptet «helt om natten, helt om dagen» har fått en ny vår. Eller sommer.

Snakk om å gi seg hen til tro, håp og glede.

Greit, vi måtte gi slipp på drømmen om å vinne VM akkurat denne gangen. Norge er neppe endret for alltid av at landslaget nesten vant over England i kvartfinalen.

Men jeg har fått et nytt håp. Kanskje har en ny generasjon fått et glimt av følgende:
Alt er mulig.

Det kan skje gode ting.

Når folk har ropt «Vi skal vinne VM» gikk det fra å være en slags spøk til en helt ekte mulighet. Vi kunne vinne VM.

Akkurat dette eventyret tok slutt, men jeg minner meg selv på følgende: Det finnes mange fortellinger om Espen Askeladd.

Jeg vil ha mer. Jeg vil se den rene gleden i ansiktet til unge nordmenn igjen. Jeg vil høre brølet gjennom gatene når Norge scorer. Jeg vil se småbarn være våkne midt på natten fordi de voksne vil gi dette minnet.

Jeg vil høre stillheten mellom åretakene når folkemengden ror.

Jeg vil se denne galskapen i nordmenn igjen. Vi er ikke et så morsomt folk til vanlig.

Nå har vi sett kronprinsen tusle ut av Slottet, sette seg ned på bakken for å ro med folket. Jeg har sett goth-kledde jenter danse til «Alt for Norge», ved siden av gutter i baris som vaier med norske flagg.

Fremmede har snakket sammen på busser og T-baner, som om det er normalt her i landet.

Vi har skapt jordskjelv hver gang Norge har skåret og Nyland har reddet.

De siste ukene har vært en gedigen motsats til alt det destruktive som skjer i sosiale medier. Vi har fått se at når titusenvis av nordmenn samles, midt på natten, selv lettere ruspåvirket, går det fint.

Folk har svidd av alt av sparepenger på å se magien med egne øyne. Det blir mye havregryn på en del nordmenn i høst.

Men og så?

Jeg tror det er en av sommerens største lærdommer: Det klokeste man kan gjøre, er å feire mens man kan. Juble over alt som fortjener et hurrarop.

I noen korte øyeblikk spilte vi alle på det landslaget som slo Irak, Senegal, Elfenbenskysten og Brasil. Og som England måtte bruke alle midler for å slå ut.

For en gave. En opplevelse for livet. Men livet har plass til mer.

Vi må alle hvile litt nå.

Men kjære Solbakken, Haaland, Ødegaard og alle som har elsket denne sommeren: Dette gjør vi igjen!