Dagen derpå: – Vi sovnet på operaen

2 hours ago 1

Men dagen derpå? Den lever fortsatt.

I over én måned har vi skreket, jublet, kastet ølkopper i været og rodd hjem gjennom lyse sommernetter.

Så kom plutselig en helt vanlig søndag.

Stillheten føles nesten fremmed, som et vakuum etter en måned med folkefest.

VG tar turen ut i hovedstaden for å finne ut hvordan folk har det når VM-rusen har lagt seg – hvis den i det hele tatt har rukket å gjøre det.

På Sørenga møter vi en trio som knapt har sovet etter kvartfinalen. Én ting er umulig å overse: Jan Tore Kristoffersen har fått godt med sol, men ikke over hele kroppen.

– Jeg er glad i å gå med sokker, da, sier han og ler, mens det sylskarpe sokkeskillet på leggene er umulig å skjule.

Jan Tore Kristoffersen er ikke den mest fotballengasjerte, innrømmer han. Han har først og fremst tatt turen for å være en del av folkefesten.

– Så bruk solkrem. Husk å bruke solkrem!

Natten ble lang. Veldig lang.

– Vi sovnet på operaen, sier de tre guttene.

– Jeg sov en time på Operataket her i stad ..., sier Jan Tore Kristoffersen.

Ved siden av ham står pappa Jan Kristoffersen og Reidar Holthe.

– Og så er vi rett i gang igjen. Festen varer som regel til morgen, skyter faren inn.

Skuffelsen over tapet mot England sitter fortsatt i. Men stoltheten veier tyngst.

– Jeg har sagt hele tiden at vi kom til finalen. Men å nå kvartfinalen er stort. Vi skal være stolte av det landslaget har fått til.

Der det for bare timer siden var fullt av rødkledde supportere, er nedriggingen nå i gang på Operastranda.

Mens de siste sporene av folkefesten ryddes bort, oppsummerer arrangør Andreas Farup-Hansen ukene på Operastranda.

– Det har vært utrolig gøy å se hvor langt Norge kom.

Han tror VM har gitt nordmenn en ny tro på landslaget.

– Nå føles det som om vi faktisk er en fotballnasjon. Nå forventer vi jo seier i EM om to år.

– Våt og kald

Solstrålene og den blå himmelen står i sterk kontrast til gårsdagens regndusj i Oslo under kampen mot England.

For Tonje Haukås Fosse ble feiringen på slottsplassen snytt for en varm dusj.

– Jeg var veldig våt og kald. Så jeg ble ikke med til Slottet og sånt. Jeg måtte hjem og dusje. Bli varm, sier hun og ler.

Årets mesterskap har gitt det norske folk mer enn fotballfeber. Med høye jubelbrøl, roing så langt øyet kan se i Karl Johan, samt stappfulle trikker og busser, har det skjedd noe med måten vi oppfører oss på.

– Det har vært veldig kjekt. Det er så kjekt å se at vi som litt sånn reserverte nordmenn, kan snakke med fremmede og bare kose oss sammen. Og ha noe sterkt felles vi tror på.

Tror du det kan ha endret oss på noe vis?

– Jeg tror det sitter litt lenger inne nå i dag. For eksempel tror jeg ikke at man går bort til hvilken som helst fremmed og begynner å snakke med hen, sier Tonje, før hun legger til:

– Men jeg tror denne fotballgleden vil hjelpe oss til å stå sterkere sammen.

Har du en skikkelig seig søndag?

aJa, jeg er helt ferdig.bLitt sliten, men det går.cNei, full av energi.

Hylles av nabolandet

Anders Gröning har tatt turen over grensen fra Sverige. Når han beskriver VM-feberen i Norge, hagler de svenske superlativene.

– Det er «jättekul» å være her. Og det er jo «jättefint» vær her, sier han med et smil.

Sverige røk ut allerede i sekstendelsfinalen. Da ble Norge laget «søta bror» heiet på.

– Vi kom her for å kjenne på pulsen og vibben. Det har vært jättekult. Vi kom i går, og drar hjem igjen i morgen.

– Så dere kom kun for kampen?

– Ja ja, absolutt. Vi er fotballinteresserte, og vi kom for å støtte Norge. Norge har virkelig imponert. Det er trist at det er slutt, men dere skal virkelig være stolte av landet deres.

VG finner flere svensker på Sørenga.

– Nesten som hjemme, bare litt bedre, sier Alvin Andreasson om det norske badevannet.

Det er ikke bare sommerværet som svensken har latt seg imponere av. Andreasson og to kompiser har tatt turen over grensen til Oslo for å se kampen mot England.

– Jeg tror virkelig at folk har fått opp øynene litt mer for Norge. Til dels som fotballnasjon, men også på andre områder.

De har latt seg imponere av Solbakkens lag, og deler noe av frustrasjonen rundt Norge sitt mål som ble annullert.

– Det var forbanna synd at de skulle dømme bort målet på den måten, sier Andreasson.

– En dommerskandale, skyter kompisen inn.

– Blir lagt merke til

Hele 135.000 mennesker tok turen til VM-festen i hovedstaden lørdag.

Midt på Rådhusplassen sto TV 2-anker Morten Sandøy og ledet den direktesendte 21-sendingen.

Etter å ha tilbrakt hele mesterskapet i studio i Bergen, fikk han endelig kjenne VM-stemningen på nært hold.

Søndag får VG plutselig øye på reporteren på Sørenga.

– Vi har sittet i Bergen under hele VM og fulgt med fra studio. Å stå på Rådhusplassen med 70–80.000 mennesker og lede 21-sendingen derfra – du merker at dette er stort.

Det som har imponert Sandøy mest, utover Norges prestasjoner på banen, er fellesskapet mesterskapet har skapt.

– Det er rørende å se unge og gamle, mennesker med ulik etnisk, religiøs og politisk bakgrunn, omfavne hverandre og være en del av det samme fellesskapet.

Han forteller at han også snakket med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om nettopp dette under lørdagens 21-sending.

– Han var inne på det samme. I en polarisert verden betyr slike øyeblikk mye. Folk utenfor Norge ser disse bildene. Jeg er sikker på at scenene fra Slottsplassen i går, med rundt 20.000 mennesker samlet selv etter tapet, blir lagt merke til.