– Vi mister kulturarv

«Den lengste reisen» blir ofte omtalt som et av tidenes beste eventyrspill i sin sjanger. Flåklypa-spillet med nærmere 400.000 eksemplarer er det mest solgte norske spillet noensinne.

Begge er eksempler på norske spillsuksesser som vi risikerer å miste.

Mange av våre digitale minner har forsvunnet med tiden, men i kulissene lagrer Nasjonalbiblioteket kopier av hverdagskulturen vår – bortsett fra dataspillene.

Bøker, filmer og all den andre kulturarven vår lagres i fjellet under Mo i Rana. Dataspill har krav på det samme vernet, men det skjer ikke.

– Har egentlig dataspill samme status som annen kultur, spør spillforsker ved UiB, Rune Mentzoni.

Sammen med Bjørn Inge Nøkling i interesseorganisasjonen «Aktive Gamere», etterlyser han et bedre vern av dataspill.

– Det haster, fordi vi mister kultur og felles opplevelser.

Har lagret 27 spill

Spill er en viktig del av kulturen vår. Rundt halvparten av barn og unge i Norge gamer hver dag. Spill er også en betydelig kultureksport.

Duoen mener det er ekstra frustrerende at det står i loven at dataspill skal bevares, uten at noe blir gjort. Begge er kritiske til at Nasjonalbiblioteket ikke har kommet i gang med vern.

– Jeg skjønner at det er vanskelig. Samtidig føles det som om spill ikke har den samme statusen som bøker og musikk, sier Rune Mentzoni.

– Hva har dere av dataspill akkurat nå?

John Erik Andersen i Nasjonalbiblioteket sukker når vi spør. Bevaring av norske spill er hans ansvar, og han skulle gjerne hatt en mangfoldig katalog over norske spill.

Men som han sier selv:

– Det smerter meg å si det, men vi har altfor lite. Og vi har ikke et representativt utvalg.

Nasjonalbiblioteket har kun spill på CD-rom i arkivet.

Alt i alt har de 27 spill.

Det er på nievå med hva norsk spillbransje gir ut av nye spill i løpet av ett år, ifølge Spillrapporten for 2023.

John Erik Andersen er den første til å innrømme at det er for dårlig. Problemet er at dataspill er komplisert å ta vare på, og Nasjonalbiblioteket vet ikke hvordan de best skal gjøre det.

I dag har ikke Nasjonalbiblioteket en måte å motta eller arkivere dataspill på, selv om loven sier spill skal bevares. Er ikke dette da et lovbrudd?

– Nei, det synes jeg å trekke det for langt. Loven åpner også for at vi kan gjøre avgrensninger, sier Andersen.

Hva er løsningen?

Mange er interessert i å spille gamle spill, og takket være entusiastiske fans er det ofte mulig – selv om spillene ikke finnes i Nasjonalbiblioteket ennå.

Bjørn Inge Nøkling i Aktive Gamere forteller at mange fans gjør gamle spill tilgjengelige ved å bruke en emulator. Programmer som gir tilgang til store spillbibliotek uten tillatelse fra rettighetshaver.

Det å bruke spill som er emulert uten tillatelse, kan være et brudd på opphavsretten. Det skaper utfordringer for bevaring av spillkultur.

Med andre ord: I dag må gamere bryte loven for å bevare sine gamle favorittspill.

Samtidig trekker Nasjonalbiblioteket nettopp frem emulatorer som en mulig løsning på hvordan spill kan bevares. Det må i tilfelle gjøres på en lovlig måte.

I tillegg vurderer de å gjøre som danskene; å bevare spill ved å filme noen som spiller. Da blir ikke selve spillopplevelsen bevart.

– Jeg tror det er det beste vi får til. Det er en slags bevaring, men den er ikke fullverdig.

Spillforsker Rune Mentzoni synes ikke det er godt nok.

– Det er en nødløsning. Å filme noen som spiller er bedre enn ingenting, men det holder ikke.

Han peker på USA, der Library of Congress har tatt vare på tusenvis av spill man kan komme og prøve. Det mener Nasjonalbiblioteket ikke er realistisk å få til i Norge.

Forhåpningsfull kulturminister

John Erik Andersen skulle gjerne gjort mer.

– Dataspill er unikt, fordi det er en kunstform som skaper samspill mellom folk, på en måte film og musikk ikke gjør. Det er dette vi risikerer å miste.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery har det øverste ansvaret.

– Norskproduserte dataspill utgjør en del av kulturarven vår, og jeg ønsker naturligvis at disse skal bevares for ettertiden.

Hun legger til at det er komplisert å bevare spillene, men sier videre at Nasjonalbiblioteket i 2025 skal se nærmere på problemstillinger knyttet til bevaring av nettbaserte dataspill.

– Jeg glad for at Nasjonalbiblioteket er på ballen, og jeg er forhåpningsfull til hva de kan få til.

Se også: