Johan Kaggestad fikk hedersprisen på Idrettsgallaen

Kaggestad mottar prisen sammen med Bjørge Stensbøl, Hans Trygve Kristiansen og Dag Kaas (posthumt).

Den folkekjære idrettsprofilen og TV 2-kommentatoren gikk bort lørdag 23. november 2024 etter lengre tids sykdom.

Nå hedres han for sine bidrag til norsk idrett.

– I dag er det 42 dager siden fatter’n gikk bort. Vi hadde unnet ham å oppleve dette, sier sønnen Mads Kaggestad, som tok imot prisen på vegne av faren.

Den gjeve utmerkelsen ble delt ut av idrettspresident Zaineb Al-Samarai og statsminister Jonas Gahr Støre.

– Hedersprisen går til et firkløver som ble premissleverandører for den nye toppidrettskulturen i Norge. Vinneren av prisen formet den norske måten å skape prestasjonsutvikling. De innførte delingskulturen og de etablerte Olympiatoppen, er noe av det juryen sier i sin begrunnelse.

Kaggestad var en sentral skikkelse i starten av det norske løpeeventyret, som mangeårig trener for Grete Waitz og Ingrid Kristiansen.

Senere har mange kunne nyte godt av kunnskapen hans, både som utøver i andre idretter og gjennom hans virke som kommentator for Tour de France.

Han var en sterk bidragsyter da Olympiatoppen ble etablert, og har tatt kunnskapen om fysisk trening med seg over i andre felt.

I hjemkommunen Modum bidro han til at psykiatriske pasienter fikk et bredt treningstilbud, som et ledd i behandlingen ved Modum Bad.

Utløste heftig debatt

Da Kaggestad ikke vant hedersprisen for ett år siden, mens han fortsatt var i live, vekket det sterke reaksjoner. På daværende tidspunkt var han alvorlig syk.

– Nå er jeg bare fortvilet, skrev Nettavisen-kommentator Ernst A. Lersveen.

– Det er underlig og umusikalsk at man igjen forbigår ham, sa VG-kommentator Leif Welhaven.

Sønnen Mads Kaggestad skrev et lengre innlegg på Facebook, hvor han blant annet skrev at familien hadde opplevd et rørende engasjement på vegne av Johan.

Til NRK sa sønnen Mads at faren da hadde fortjent hedersprisen.

– Flaut og pinlig

For kommentator i Nettavisen, Ernst A. Lersveen, hjelper det lite at han får prisen nå. I en kommentar skriver han blant annet at det gjør han «provosert».

Til NRK sier han følgende:

– Jeg er forundret over at han ikke var verdig prisen i fjor eller året før, men plutselig, etter sin død, mener de han kan få den. Jeg ser ikke noe annet positivt ved det enn at juryen sannsynligvis får bedret sin samvittighet og fortsetter:

– Alle visste at Johan var dårlig. Dette er fortjent, men også flaut og pinlig.

Han legger til at han ikke har noe å utsette på de tidligere hedersprisvinnerne, deriblant Marit Breivik og Cato Zahl Pedersen som har vunnet i henholdsvis 2022 og 2023.

– De er dyktige folk, som alle som har fått prisen. Det er ikke det det har gått på. Men så sant det er mulig, bør vi strebe etter å gi folk denne prisen og erkjennelsen mens de er i live.

Kommentator i TV 2, Mina Finstad Berg, mener det er på høy tid at Kaggestad nå blir hedret med den gjeve prisen.

«Selv om juryen overså Kaggestad mens han levde, er det ikke for sent å gi ham prisen», skriver hun i en kommentar på TV 2 og legger til:

«Det er mange gode grunner til at Johan Kaggestad bør få en slik pris. Grunnene har ikke blitt mindre gode selv om han ikke lenger er blant oss».

Hun viser til at prisen ble gitt «post mortem» også i 2004, da Rolf Sæterdal, Olympiatoppens utholdenhetssjef, fikk prisen ni måneder etter sin død.