Miljøstiftelsen Bellona er nær konkurs etter 40 år. Hvis de ikke skaffer penger innen mandag, er det over og ut for stiftelsen.
NRKs gjennomgang av årsrapportene viser at de har hatt utfordringer i flere år.
Inntektene har vokst kraftig de siste årene, men utgiftene har vokst enda mer.
Her er Bellona-grunnlegger Frederic Hauge sammen med statsminister Jonas Gahr Støre. Hauge har pleiet tett kontakt med eliten.
Foto: Javad Parsa / NTBI årsrapportene for 2023 og 2024 opplyste revisor at egenkapitalen i Bellona var tapt.
De skrev videre at videre drift kan være i strid med Stiftelsesloven. Revisors melding var:
«Det knyttet seg usikkerhet til videre drift».
– Har Bellona vært dårlig drevet?
– Det vil jeg ikke si noe om, sier den nyansatte Bellona-lederen Sveinung Rotevatn.
Han startet i Bellona i år og tar over etter Bellona-grunnlegger Frederic Hauge, som forsøker å redde livsverket.
– Vi er i økonomisk krise, men holder motet oppe, sier Rotevatn.
Han bekrefter at stiftelsen har hatt en anstrengt økonomi over flere år.
Ulltveit-Moe vil «se på» støtte etter konkurs
Stiftelsen har vært en av mest toneangivende miljøorganisasjonene utover 2000-tallet. De har blant annet argumentert sterkt for alt fra elbilsubsidier til batterifabrikker.
Rotevatn peker på at kampen om oppmerksomhet har blitt hardere.
– Vi merker at klima og miljø ikke er øverst på dagsordenen lenger hverken politisk eller i næringslivet, sier Bellona-sjefen.
På et allmøte på fredag i forrige uke ble de ansatte informert om den vanskelige situasjonen. Det kom varsel om permitteringer.
I løpet av uken trenger stiftelsen 8 millioner kroner for å unngå konkurs, ifølge Bellona. Siden saken ble kjent har flere private givere åpnet lommeboken.
– Vi har fått inn cirka en halv million kroner fra private givere, opplyser Rotevatn.
Bellona har opprettet en Spleis, som hvem som helst kan gi penger til.
– Det er folket som må redde oss, sier grunnlegger Frederic Hauge.
Frederic Hauge kjemper for at stiftelsen Bellona skal overleve.
Foto: Christian Breidlid / NRKInvestor Jens Ulltveit-Moe skryter av Bellonas innsats gjennom årrekke og mener stiftelsen kan gjenoppstå dersom de går konkurs.
Investor Jens Ulltveit-Moe.
Foto: Robert Rønning / NRK– Folk er så altfor redde for konkurs. Konkurs er en renselse, ikke en katastrofe. Jeg kan ikke detaljene i Bellona, men krisen nå tyder jo på at det må renses. Og Rotevatn er jo inn i alle fall som en ny leder, så med dette kan han få mye bedre armslag enn før, sier han til NRK.
– Har du vurdert å støtte Bellona i denne situasjonen?
– Nei. Men jeg kan tenke meg å se på det etter en konkurs.
Henger etter med betalinger
Som stiftelse har Bellona levd av offentlig støtte, og midler fra private bedrifter og filantropiske organisasjoner.
Stiftelsen «Quadrature Climate Foundation» skulle overføre 20 millioner kroner i mai, men har holdt igjen. De er usikre på om pengene vil gå til tenkt formål.
I 2023 økte Bellona aktivitetene i utlandet.
Bellona har kontorer i Vilnius, Berlin og Brussel. Alle er organiserte som selvstendige stiftelser, men mottar månedlig penger fra Bellona i Norge.
– Vi ligger bakpå når det gjelder disse forpliktelsene, sier Rotevatn.
Det er vanskelige dager for Frederic Hauge. Etter 30 år kan det være slutt for Bellona.
Foto: Ismail Burak Akkan / NRKI årsrapporten for 2023 vises det til et forsinket prosjekt. Det skapte økonomisk krøll at prosjektet allerede hadde hentet inn flere nyansatte.
Totalt skulle 100 millioner kroner brukes i det 3-årige prosjektet.
Det medførte vesentlig økning i utgiftene, særlig i lønninger. Og etter hvert har Bellona hengt etter med utbetalingene til Europa.
40 års-jubileum
I 1986, som 20-åring, opprettet Frederic Hauge stiftelsen Bellona sammen med Rune Haaland. Det skjedde i et okkupert lokale sju uker etter Tsjernobyl-ulykken, skriver de på egen hjemmeside.
Hauge og Haaland ønsket en organisasjon som kunne bruke mer direkte aksjonsformer. Bellona gravde opp skjult giftavfall og avdekket ulovlige utslipp. Aksjonsformen førte til at han ble arrestert flere ganger.
I 1987 okkuperte aktivister fra det nystartede Bellona miljøvernminister Sissel Rønbecks kontor.
Foto: SCANPIXUtover 90-tallet løftet Hauge og Bellona blikket utover Norges grenser, særlig mot atomtrusler i Russland.
Hauge har også engasjert seg i en rekke prosjekter for utvikling av grønn teknologi.
2008: Frederic Hauge i samtale med daværende konsernsjef i Aker ASA, Leif-Arne Langøy og konsernsjef i Aker Kværner og styreleder i Aker Clean Carbon, Martinus Brandal.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX,NTBI mange år har Frederic Hauge hatt tett kontakt med mektige aktører i norsk næringsliv og organisasjoner. Da Stein Lier Hansen sluttet i Norsk Industri fikk han et engasjement i Bellona. Ansettelsen skjedde før Stein Lier Hansen ble tiltalt for grov korrupsjon.
Publisert 02.06.2026, kl. 17.07 Oppdatert 02.06.2026, kl. 17.59















English (US)