Vi må være klar over hva dette kan koste

Bare knappe to uker etter finansminister Jens Stoltenbergs uvanlige redegjørelse om oljefondet i Stortinget, foreslår Arbeiderpartiet nå en omfattende gjennomgang av det etiske regelverket rundt fondet.

Det foreslås en vingeklipping av Etikkrådet, der rådet «stiller i bero» sine råd om utkastelse av selskaper.

Stortinget stemmer over saken i dag. Både Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og KrF støtter Arbeiderpartiets forslag – som dermed får bredt flertall.

Går glipp av milliarder

Etter avsløringene om investeringer i israelske selskaper knyttet til krigen i Gaza, har debatten rundt fondet spisset seg til. Men den virkelige følelsen av at noe hastet kom etter at oljefondet trakk seg ut av amerikanske Caterpillar i slutten av august.

Caterpillar produserer bulldosere som Israel bruker til å ødelegge palestinsk eiendom.

USA reagerte kraftig på at oljefondet solgte seg ut av et symboltungt amerikansk industriselskap. Stoltenberg understreket at beslutningen var rent etisk og faglig begrunnet, ikke politisk. Likevel viser saken hvor følsom balansen mellom etikk og politikk har blitt.

I redegjørelsen for to uker siden pekte Stoltenberg på at Etikkrådet allerede har begynt å se på de store teknologiselskapene. I et intervju med Dagens Næringsliv utdypet han bekymringen: Dersom samme logikk som ved uttrekket fra Caterpillar legges til grunn, kan fondet i neste omgang måtte trekke seg ut av teknologigigantene.

– Hvis man legger samme type logikk til grunn for de store tek-selskapene som leverer tjenester til det israelske forsvaret, så vil vi havne i en situasjon hvor vi også kanskje må ut av dem. Da er vi et annet fond.

Ifølge Finansavisen har Oljefondet gått glipp av rundt 6 milliarder kroner i verdistigning, samt 170 millioner kroner i utbytter, siden de trakk seg ut av Caterpillar.

Enorme summer på spill

For å sette tallene i perspektiv: Fergeløftet og slettingen av studiegjeld – tiltakene som skapte enormt mye bråk da regjeringen la frem statsbudsjettet – koster til sammen én milliard kroner.

Uttrekket fra Caterpillar blir likevel småtteri sammenlignet med hva som står på spill dersom Etikkrådet retter blikket mot de store amerikanske teknologigigantene. Oljefondet er tungt investert i USA.

De store teknologiselskapene dominerer det amerikanske aksjemarkedet på en måte vi aldri har sett før. Der USA tidligere var preget av mer mangfold mellom industri, finans og energi, er det nå teknologi som driver nesten all verdivekst. De syv selskapene som ofte omtales som «the Magnificent Seven» – Nvidia, Apple, Microsoft, Alphabet, Meta, Amazon og Tesla – står alene for rundt 35 prosent av markedsverdien i den brede amerikanske S & P 500-indeksen.

Når teknologiselskapene går opp, drar de derfor hele markedet med seg. Og siden Oljefondet speiler det globale aksjemarkedet, betyr det at fondet også blir tungt eksponert mot amerikansk teknologi. Fondet eier små andeler i nesten alle verdens børsnoterte selskaper, men fordi verdiene i USA – og særlig i teknologisektoren – har vokst så kraftig, har fondets amerikanske andel vokst til nær 50 prosent av hele aksjeporteføljen.

Dermed er Norges sparepenger i stor grad bundet til skjebnen til noen få selskaper i Silicon Valley og Seattle. De samme selskapene som driver utviklingen av kunstig intelligens, skyver børser til nye høyder – og utfordrer nå fondets etiske regelverk.

Fondet som tek-investor

Ser man nærmere på fondets verdier, er de syv største investeringene i amerikanske tek-selskaper. Rundt 2.500 milliarder av fondets rundt 20.000 milliarder er investert her. 517 milliarder er i Nvidia, 505 i Microsoft og 388 er i Apple.

De siste fem årene har verdien av Nvidia steget med over 1.300 (!) prosent – drevet av utviklingen av kunstig intelligens. Microsoft har steget nær 125 prosent på samme tid, mens Apple har steget 145 prosent.

Hvis fondet hadde trukket seg ut av disse selskapene for fem år siden – av etiske eller politiske grunner – ville Norge altså gått glipp av nær 1.000 milliarder kroner i verdivekst bare i disse tre selskapene.

Og det gjelder uten å ta med Alphabet, Amazon, Meta og Broadcom, som også har hatt solid vekst. Med dem inkludert, kan den samlede gevinsten trolig ha vært i størrelsesorden 1.300–1.500 milliarder kroner – altså rundt to tredeler av ett norsk statsbudsjett.

Må regne på hva det koster

Likevel hører man ofte at «dette har vi råd til» når fondet trekker seg ut av selskaper av etiske hensyn. For det har vi jo, ikke sant? Når man svømmer i 20.000 milliarder, virker noen milliarder opp eller ned som småpenger.

Men det er store beløp det er snakk om. Det må vi ha med i vurderingen når vi går videre.

Vi diskuterer etikk og verdier. Samtidig svinger pengene som faktisk betaler for skolene, sykehusene og eldreomsorgen på Nasdaq-børsen. I debatten kan man nesten få inntrykk av at oljefondet er et slags moralsk prosjekt – ikke en pengemaskin som skal sikre velferden vår i generasjoner fremover.

Så ja, vi kan trekke oss ut av de store amerikanske teknologigigantene. Men da må vi også tåle at Stoltenberg får rett: Da er vi et annet fond. Med langt mindre penger enn i dag.