Vi må tåle at det lugger når vi prøver noe nytt

DEBATT: «Grønn satsing ble millionsluk», skriver Aftenbladet. Det er lett å nikke gjenkjennende. For det er nettopp når grønne løsninger møter virkeligheten, med feil, forsinkelser og ekstrakostnader, at entusiasmen ofte forsvinner.

Rogaland blir en bedre region dersom vi lar det være lov å prøve, men ikke lov å surre, skriver Terje Eide. På bildet ser vi den elektriske hurtigbåten Medstraum.

Tonen blir raskt endret: prestisjeprosjekt, sløsing, hva var det vi sa? Kritisk journalistikk er helt nødvendig. Testprosjekter skal selvfølgelig tåle å bli sett i kortene når ting ikke virker, når kostnader løper løpsk, og når driften går ut over folk som bare vil komme seg på jobb, i barnehagen eller hjem.

Men vi må også tørre å si høyt en litt ubehagelig sannhet: Hvis feilfrihet blir inngangsbilletten til omstilling og bærekraftig innovasjon, får vi færre nye løsninger, færre nye arbeidsplasser – og mer av det gamle.

Pilot er ikke det samme som ferdig vare

Mange diskusjoner går i ball fordi vi blander sammen to ting: å teste og drifte.

En pilot er en kontrollert prøvetur. Den skal finne svakhetene før vi legger hele regionens hverdag oppå løsningen. Den skal ha tydelige mål, en klar plan, og et ærlig svar på spørsmålet: Hva gjør vi hvis dette ikke fungerer?

Det er nettopp derfor det blir så dyrt hvis vi tester uten skikkelig opplegg. Da blir en pilot ikke en prøvetur, men en slags improvisert driftssituasjon med blålys og regninger.

Men utfordringen er ikke at vi tester for mange nye løsninger, heller motsatt.

Konkurransekraft, klima og nye arbeidsplasser

Norge har forpliktende klimamål. Det er ikke «noe grønt noen finner på». Det er retningen landet vårt har lagt seg på, og som næringsliv, kommuner og innbyggere må forholde seg til.

Samtidig handler omstilling om konkurransekraft. Det handler om hva vi skal leve av framover, og hvem som skal skape morgendagens arbeidsplasser her i regionen.

Og her er poenget: Nye jobber kommer ikke av strategier alene. De kommer av at noen bygger noe, tester det, fikser det, og til slutt får det til å virke i skala. Også i offentlig sektor, eller kanskje spesielt i offentlig sektor.

Bruk realitetssjekken klokt

Aftenbladets gjennomgang av grønne mobilitetsprosjekter viser hvor krevende dette faktisk er: tekniske problemer, reservefartøy, ekstrakostnader og økonomisk hodepine. Det er verdifull innsikt – nettopp fordi den viser hvor komplekst dette er når mange brikker må fungere samtidig.

Noen ganger er det ikke båten som er proppen, men infrastrukturen. Noen ganger er det ikke ideen, men gjennomføringen. Noen ganger er det ikke teknologien, men kontraktene, ansvarsdelingen, driftsopplegget og den daglige oppfølgingen.

Det er fristende å konkludere med: «Dette var dumt. La oss la være.» Men en bedre konklusjon er: «Ok. Slik må vi teste neste gang – mye mer profesjonelt.»

Fem prinsipper for ansvarlig testing

Skal vi ha respekt for folks penger og folks tid, må testing se ut som noe annet enn «vi krysser fingrene».

Start smått, men på ordentlig. Lite nok til å kunne stoppe. Stort nok til å lære.

Vær åpen om mål og avvik. Folk tåler sannheten bedre enn bortforklaringer.

Avtal på forhånd når vi stopper eller snur. Hvis frister ryker tre ganger, må det få konsekvenser. Ikke «ny dato» som standard.

Uavhengig evaluering. Hva virker? Hva koster det? Hva er driftsbart? La noen uten egeninteresse svare.

En utfordring til eiere og ledere

Til offentlige eiere: Det går ikke an å bestille null risiko og samtidig be om gjennombrudd

Til private aktører: Hvis dere vil ha nye markeder og nye kontrakter, må dere også tåle pilotrisikoen – ikke bare komme når alt er ferdig testet og betalt av fellesskapet.

Til politiske beslutningstakere: Hvis hvert feilskjær blir en skandale som gjør at ingen tør igjen, får dere mer av det gamle. Og det gamle tar oss ikke dit vi har sagt at vi skal.

Rogaland blir en bedre region dersom vi lar det være lov å prøve, men ikke lov å surre.

Bedre opplegg rundt testing

Dette er grunnen til at vi og våre eiere ønsker vi å bygge mer system rundt testing: bedre samarbeid mellom kommuner, selskaper og fagmiljøer, tydeligere krav til pilotopplegg, og en enklere vei fra lovende idé til faktisk drift.

Vi trenger en kultur der vi heier på de som tør og samtidig forventer orden i sakene: god risikostyring, tydelige leveranser, og en ærlig fortelling om hva vi lærer underveis. Det er ikke naivt å teste. Det naive er å tro at vi kan omstille oss uten å teste. Rogaland kan bli Norges beste region på omstilling, men da må vi tåle læring i virkeligheten, ikke bare i strategier.