Vi må ta tilbake den demokratiske kontrollen over krafta og prisene

Vi i Rødt er enige i at vi har et system som ikke fungerer. Det er ikke et mål i seg selv å få lik strømpris i hele landet, hvis det betyr at alle skal få «sørvestnorske priser». Rødt foreslår lik, lav makspris på strøm i heile landet. Systemet som gjør at markedet og energiprisene i EU styrer prisen på norsk vannkraft, må endres.  Vi må ta tilbake den demokratiske kontrollen over krafta og prisene.  Norge har fortsatt anledning til å sette en innenlands makspris på strøm, som settes i forhold til produksjonskostnadene. Makspris må kombineres med et toprissystem som motiverer til å unngå sløsing og straffer luksusforbruk.

Hvordan er vi havnet i denne situasjonen, med så høye strømpriser? Norge har jo fortsatt et stort årlig kraftoverskudd på 17-18 terrawattimer.

Dette er tredje sommeren etter at de to nyeste strømkablene til utlandet, Nordlink til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia, blei satt i drift.  Disse går fra kraftfylkene Rogaland og Agder, som ligger i prisområde NO2. Utvekslingskapasiteten til utlandet blei mer en dobla med de nye kablene.

Alle utenlandskabler fra Norge er lagt med kraftutveksling og forsyningssikkerhet som begrunnelse. Nå viser Statkraft sin statistikk over kraftflyten i de tre nyeste kablene (inkludert en nederlandskabel fra Sirdal) at de i all hovedsak brukes til eksport. Kraftbransjen tjener på eksportkablene, men når de samtidig knytter oss fysisk til EUs marked – og kraftbørs – bidrar kablene til ustabile, ofte høye strømpriser for husholdninger og næringsliv i Norge.

Strømkablene er den fysiske forbindelsen og forutsetningen for import av strømpris. I tillegg har vi et juridisk rammeverk som vi fikk da stortingsflertallet godkjente innlemming i EUs energimarkedspakke 3 og ACER i 2018. Det skjedde til tross for kraftfulle protester. Blant annet fra viktige deler av fagbevegelsen og over 100 ordførere fra Ap.  Alle direktiver og forordninger i EUs energimarkedspakker har et tett sammenkopla indre energimarked som overordna mål.  Det fins positive, miljøvennlige elementer i pakkene, som gjerne kan tas inn i norsk lov, uavhengig av EU. Men Norge må ikke underlegges EUs juridiske forordninger i energipolitikken! Hvis vi godtar Fornybardirektivet fra 2023, og resten av EUs fjerde energimarkedspakke, vil det være dramatisk for norsk energipolitikk og strømprisene. Da blir det krav om markedsbasert pris på strøm. Kraftselskapenes adgang til å fastsette prisen fjernes. Til sammen vil dette gjøre at makspris på strøm blir ulovlig!  Det er fare for at prisområdet NO2 blir knytta til Tyskland, Nederland og Polen. ACER vil få myndighet til å skrote Norges metodikk for å håndtere flaskehalsinntekter fra prisforskjell mellom ulike områder. Disse må da brukes til å sikre eller øke kapasitet på mellomlandskabler. ACER vil også kunne få mer makt over eksportpris på strøm og vilkår og metoder for drift av nettet.

For halvannet år siden leverte regjeringens energikommisjon en utredning med tittelen «Mer av alt raskere». Siden da har de andre stortingspartiene, med Høyre og Ap i spissen, gått for et taktskifte i produksjonen av ny energi. Skiftet innebærer en voldsom satsing på vindkraft på land og et «havvindeventyr», også på Agder hvor vi allerede har ofra så mye natur for å produsere en høy andel av Norges vannkraft og kraftoverskudd.

Denne våren og sommeren har Rødt hatt en egen energikommisjon i arbeid. Vår rapport «Demokratisk kontroll over krafta» publiseres i disse dager. Vi vil ha et annerledes taktskifte. Norge må prioritere mye strengere hva vi skal bruke krafta til. Ny fornybar kraft må produseres uten å ødelegge mer natur, og det er fullt mulig å produsere den nye krafta vi trenger mot 2030 og 2050 uten å bygge ut mer vindkraft. Det er også mulig å ta politisk, demokratisk styring med produksjon og bruk av kraft, og å fastsette innenlands makspris.

Liberaliseringa av energipolitikken fra 1990-tallet og innlemming av Norge i EUs energimarked er hovedårsaken til utfordringene vi har i dag. Rødt sier nei til alle nye utenlandskabler, også hybridkabler til nye havvindfelt, og utskifting av de to gamle kablene Skagerrak 1 og 2. Vi har mer enn nok kapasitet til nødvendig utveksling og forsyningssikkerhet.

Rødt er mot å overgi enda mer makt over norsk energipolitikk til EU og energibyrået ACER. Derfor jobber vi, sammen med alle gode krefter, mot tettere innlemmelse i EUs energimarked. Vi er for utmelding av EØS. Punkt én, dersom vi vil ha lave, stabile priser på strømmen gjennom somrene og vintrene som kommer, er å legge ned veto mot EUs fjerde energimarkedspakke.