«Vi må stå opp for at folk kan leve i fred og frihet, og hindre at ungdom må bruke år av sine liv på krig og konflikt»

I dag markerer vi at det er 80 år siden Tyskland kapitulerte og 2. verdenskrig var over.

Rett før påske var jeg i Bergen for å delta under Ocean Week. Et av arrangementene jeg deltok på handlet om nasjonal sikkerhet i maritim sektor. Det var Sjøfartsdirektoratet som arrangerte flaggfrokost, den var om bord på skoleskipet «Statsraad Lehmkul».

For meg var det ganske spesielt. Skoleskipet har utdannet tusenvis av sjøfolk, deriblant min morfar. Han seilte hele krigen. Som 17-åring tok han sin matrosutdannelse på «Statsraaden», fra 30. april til 25. september i 1936. Da jeg holdt mitt innlegg om regjeringens arbeid med nasjonal sikkerhet, som var nede i messa, hvor min morfar må ha sittet mange ganger for å spise og snakke, så slo det meg: Hvilke tanker gjorde min morfar seg da han satt her og pratet med andre? Hva var drømmene han delte, hva ville han gjøre videre når han stod med vitnemålet i hånden? Tenkte han på hva som kunne være i vente?

Så å si to år etter at han hadde fått utdelt vitnemålet, den 18. september 1939, mønstret han på M/T Finnanger i Buenos Aires. Tyskland hadde da invadert Polen bare noen uker i forkant. Han mønstret av i Cardiff den 23. mai 1940 og mønstret på en ny båt den 10. juni samme år. Han var i Storbritannia da evakueringen av Dunkerque forgikk fra 26. mai til 4. juni 1940. Hva tenkte han da? Han gikk i land i Baltimore den 30. april 1946. På dagen 10 år etter at han begynte sin utdannelse. Da som 27-åring med erfaringer de fleste av oss ønsker å være forskånet for.

I dag hedrer vi alle de som bidro til at vi vant krigen, og alle de som har bidratt for Norge i internasjonale operasjoner. Vi er dem evig takknemlige. Vi må stå opp for at folk kan leve i fred og frihet, og hindre at ungdom må bruke år av sine liv på krig og konflikt.

Dessverre er det store uroligheter i verden i dag. 24. februar 2022 gikk Russland til angrepskrig mot Ukraina. Igjen er det krig på europeisk jord. Ukraina kjemper for både deres og vår frihet. Helt siden den brutale fullskalainvasjonen har Norge stått ved Ukraina sin side, både politisk og økonomisk. Norge har forpliktet seg til å bidra med 217 milliarder kroner fra 2022 til 2030. Jeg er særdeles glad for at Jonas og hans regjering har utvist tydelig lederskap og sikra at støtten til Ukraina har fått bred oppslutning. Denne støtten er viktig både for at Ukraina kan forsvare seg selv, men også for at landet er best mulig rustet for fred den dagen krigen tar slutt.

Det samme lederskapet har Jonas vist i arbeidet med langtidsplan for forsvaret. Etter å ha lagt frem et historisk løft for forsvaret, med en styrking på 600 milliarder over 12 år, ble det sikret full enighet på Stortinget for planen. Vi står samlet!

Trygghet handler ikke bare om milliarder til forsvar, det handler også om den sivile motstandsdyktigheten. I en verden, hvor det for noen ikke lengre er så nøye med hva som er sant, og usannheter formidles som sannheter, er det viktig at vi som samfunn står imot når ulike aktører prøver å splitte oss og sette grupper opp mot hverandre. Også her oppnådde regjeringen bred enighet når Stortinget behandlet totalberedskapsmeldingen.

Alle dette handler om å trygge hverdagen til folk og landet.

Så til slutt, som jeg mener rent personlig. Et samfunn med små forskjeller står sterkere sammen. Jeg er glad for at vi har en regjering som hver dag går på jobb for å sikre en rettferdig fordeling av verdier som skapes, at vi har en regjering som legger til rette for at de med sterkest rygg må bære mest og som hele tiden jobber for et samfunn med mindre forskjeller. Jeg tenker det er noe av den beste medisinen for å styrke samholdet og vår kollektive motstandskraft.

Even Tronstad Sagebakken,

3. kandidat for Arbeiderpartiet

i Vest-Agder valgkrets.