Vi må skape anledninger for flere sosiale boformer

GJESTEKOMMENTAR: Hvordan oppstår nyvinninger og nye måter å gjøre ting på? Hva skal til for at nye tanker får effekt som gjør en forskjell? Mye handler om god situasjonsforståelse, ambisiøse mål og en anledning til å skape ideene. Så enkelt, men likevel så vanskelig.

Bildet viser Vålandstun på Våland i Stavanger. Foto: Fredrik Refvem

Forrige uke var jeg på Arendalsuka, som i år var den største noensinne. Hele 2300 arrangementer ble avviklet i løpet av fem dager. Her møtes politikere, planleggere, næringsliv, akademia og andre samfunnsaktører for å diskutere det som er mest presserende innen sitt interesseområde, fag eller næring. Uka har vokst kraftig fra kun 50 arrangementer da den startet i 2012, og blitt et sted som mange ikke har råd til å la være å besøke. Her får man innsikt i det som rører seg; de viktige utfordringene og mulige måter å løse problemene på. Intense dager med rik meningsutveksling, som gir økt forståelse for hvordan vi kan håndtere de oppgaver vi står overfor. Det er landets største møteplass for å dele kunnskap for de som har funnet løsninger, og muligheter til å lære for de som vil orientere seg. En anledning som nærmere 200 000 finner viktig.

Aktuelle utfordringer

Selv bidro jeg i to møter og begrenset oppholdet til disse to dagene, men benyttet anledningen til å få med så mange arrangementer det var mulig å komme over. Selv om jeg kun holdt meg til temaet «By- og stedsutvikling», var det nok til å fylle dagene og mer til. Og dette var bare ett av de mer enn 30 temaene det er å velge mellom.

De store utfordringene handler fortsatt om hvordan kutte klimagassutslipp og redusere nedbygging av natur, men i år er også byutviklingens sosiale kvaliteter løftet opp. Det handler om å takle demografiske endringer og hvordan utvikle byområder som bidrar til fellesskap. Bratt økende antall eldre, kombinert med ensomhet som tiltagende folkehelseproblem er uløste utfordringer mange søker nye svar på.

Vi bygger fellesskap

Under temaet «Nøkkelen til 130.000 gode boliger» snakket jeg sammen med Grete Kvinnesland fra Stavanger Utvikling, om hva Stavanger gjør for å legge til rette for sosiale boformer. Det handler om å styrke aldersvennlig boligbygging og få fram boliger som stimulerer møter og deling mellom mennesker. Både Vålandstun og det nye prosjektet Vålandshagen, er bygget opp om fellesskap. De er blitt til gjennom at kommunen har skapt en anledning til samarbeid med private da de solgte eiendommene med krav til hva som skulle bygges der. Begge ganger gjennom en konkurranse om innovasjon i arkitektur og boform, slik at begge prosjektene er nyskapende på hver sin måte. Og de nye ideene gir ringvirkninger.

Gjennom Vålandstun fikk utbyggerselskapet Ineo Eiendoms ambisjoner en tydelig retning. Prosjektet var også anledning til å finne opp Heime-appen, som var en uplanlagt effekt, men som i dag er i bruk av mer enn 60 000 boliger. I tillegg fikk arkitektfirmaet Haga & Grov utviklet en spisset kompetanse. I Vålandshagen tas fellesskapstanken ett trinn videre, med samme utbygger og nå med Helen & Hard som arkitekt. Begge disse har utviklet seg til å bli nasjonale aktører innen sosiale boformer.

Nasjonal arkitekturstrategi

Bakgrunnen for møtet er regjeringens tall for ønsket boligbygging fram mot 2030, der det skal gjøres tiltak for å forenkle prosessene, korte ned planleggingstiden og redusere kostnadene. Samtidig har kommunalministeren lansert en nasjonal arkitekturstrategi; Rom for kvalitet. Den skal gi retning og sikre at det blir en byutvikling som får kvalitet. Strategien har fire mål:

• Varierte nabolag; som skal gi mangfoldige bomiljøer som er sosial sammensatte.
• Varsom ressursbruk; som handler om å ta vare på det vi har, og utnytte det bedre gjennom god planlegging – i tillegg til varsomhet i nybygg.
• Vakre omgivelser; at det som bygges skal være vakkert fordi det bidrar til økt livskvalitet.
• Varige kvaliteter; at det som bygges skal tåle å eldes fordi det er den beste bruken av ressurser.

Strategien deler verdier med vår egen Plan A som også sier at byutviklingen skal være vakker, sosial, og ansvarlig. Likheten skyldes at de deler situasjonsforståelse. Stavangers utfordringer finnes mange andre steder i landet. Målene for å møte disse er grunnleggende og felles.

Anledning

Regjeringen vil følge opp med tiltak som skal sikre at målene får effekt. Det er å løfte fram forbilder og stimulere innovasjon, en mer forutsigbar og koordinert stat, bedre rammer for prosesser, styrket kompetanse og nye verktøy for kvalitet. De høres ut som virkemidler som kan åpne mulighetsrommet for nye ideer. Slik kan den nasjonale arkitekturstrategien forsterke vår lokale.

Samtidig fortsetter kommunen arbeidet med å skape anledninger for flere sosiale boformer, både gjennom tomtesalg og prosjektet for aldersvennlig boligbygging. På samme måte som for noen av de mange ideene som ble utvekslet på Arendalsuka, kan det føre til nytenkning som vil gjøre en forskjell.

• Tidligere tekster fra Henrik Lundberg (og artikler der han er nevnt)
• Gjestekommentarer i Aftenbladet