Vi må kunne stole på dem som vurderer Forsvarets operative evne. Da må vurderingen være uavhengig.

Hvilken kompetanse skal til for å håndtere det investeringsnivået som nå skal innføres? spør tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer (V). Bildet: F.v. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da langtidsplanen for Forsvaret ble lagt frem i april. Foto: Olav Olsen

Samfunnet må kunne stole på dem som vurderer Forsvarets operative evne.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Norge står i en sikkerhetspolitisk situasjon som krever økt operativ evne av Forsvaret og dermed økte bevilgninger fra Stortinget. Da er det viktig at Stortingets beslutninger baseres på uavhengig og troverdig kunnskap. Det kan et uavhengig forsvarstilsyn gi.

Stortinget skal kontrollere hvordan regjeringen og forvaltningen utfører oppdragene Stortinget har gitt dem. Dette arbeidet gjøres av ulike tilsyn og kontrollorganer som Stortinget oppnevner og gir mandat.

Under den kalde krigen og i ca. et tiår etter gjennomførte Forsvaret og Nato tilsyn med den operative evne til våre styrker. I en tid med avspenning falt dette bort. Det ble erstattet av en årlig vurdering av operativ evne (voe), en egenevaluering gjort av forsvarssjefen. Gir dette et korrekt bilde på situasjonen?

Bør bruke ekstern kompetanse

Forsvarskommisjonen har vurdert dagens praksis. Den mener det bør etableres en nyordning for utvikling og evaluering av voe med bruk av ekstern kompetanse. Kommisjonen foreslår at tilsynet legges til Riksrevisjonen, som vil sikre en uavhengig og nøytral rapportering til Stortinget. Sverige og Danmark har de siste to årene opprettet lignende uavhengige tilsyn.

Proposisjonen fra regjeringen støtter Forsvarskommisjonen i at voe i større grad baseres på realistiske vurderinger av forsvarsevnen, og at formål og metode må tydeliggjøres. Regjeringen vil legge til rette for at Stortinget får presentert status i Forsvaret på en mer egnet måte.

En annen faktor som gjør det riktig med et tilsyn, er den enorme økningen i forsvarsbudsjettene som kommer i neste langtidsplan. I en slik situasjon er det all grunn til å styrke tilsynet med hva skattepengene brukes til. Historien viser at interne maktkamper, dårlig prosjektstyring, distriktspolitiske interesser og annet påvirker mulighetene til å skape operativ evne for pengene. Ifølge Institutt for forsvarsstudier er det ingen sammenheng mellom tildelte ressurser og vurderingen av operativ evne.

Det sentrale punktet her er troverdighet. Samfunnet må kunne stole på dem som vurderer Forsvarets operative evne. For å oppnå det må vurderingen være uavhengig.

Legg tilsynet der det har troverdighet

I dag er det mange interne miljøer som spiller sine synspunkter inn til noe som blir, eller ikke blir, lagt til grunn for vurderinger av operativ evne. Den som hører på innspillene, kan ikke unngå å tenke at det ligger noe annet bak, eller at det ropes «ulv».

Hvilken kompetanse skal til for å håndtere det investeringsnivået som nå skal innføres?

Med stor sannsynlighet vil man finne at denne kompetansen ikke dekkes av dagens militære utdanningssystem. Forsvaret har dessuten et karrieresystem som gjør at sjefene på høyeste nivå bytter jobb i underkant av hver 20. måned. Hvilke konsekvenser dette får for kompetansesituasjonen, bør vurderes av uavhengige. Et godt eksempel her er Svendsen-utvalget.

For å sikre et godt og troverdig tilsyn med Forsvaret bør man følge Forsvarskommisjonens tilrådning om at tilsynet bør legges der det har stor troverdighet. Et uavhengig tilsyn sikrer at Stortinget kan bevilge penger i større forvissning om at de går til å skape operativ evne i Forsvaret. Det vil også hjelpe ledelsen i Forsvaret å gjøre riktige prioriteringer.