Vi må forvalte pensjonsfondet for en ny tid

Finansminister Jens Stoltenberg omgitt av fotografer og reportere i Vandrehallen på Stortinget under en debatt om nye etiske regler for oljefondet. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Verden har endret seg mye siden fondets etiske retningslinjer ble innført.

Statens pensjonsfond utland, pensjonsfondet vårt, skal fortsatt ha et etisk rammeverk. Gjennomgangen vi nå har iverksatt, skal tilpasse dette til en ny tid for å beskytte fondet for dagens og fremtidige generasjoner.

Avkastningen fra pensjonsfondet dekker nå hver fjerde krone på statsbudsjettet. Enkelt sagt er hver fjerde politibetjent, sykepleier og alt det andre vi bruker penger på her i landet, finansiert av vår felles formue. Pensjonsfondet er blitt den viktigste kilden til finansiering av velferdssamfunnet.

Siden daværende finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) gjorde det første innskuddet i fondet i 1996, har det vokst betydelig. Jo større fondet er blitt, desto viktigere er det blitt for landet vårt.

To etiske forpliktelser

Forvaltningen av pensjonsfondet bygger på at det er to etiske forpliktelser.

Den første forpliktelsen er å forvalte verdiene slik at de kommer dagens og fremtidige generasjoner til gode.

Den andre er å sikre at fondet ikke er investert i selskaper som medvirker til korrupsjon, miljøødeleggelse, staters brudd på folkeretten eller andre grove normbrudd. Retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper har bidratt til å ivareta denne forpliktelsen. Disse retningslinjene har vært viktige for fondet, og de har i all hovedsak fungert godt.

Mange dilemmaer

Verden har imidlertid endret seg mye siden det første innskuddet, og siden retningslinjene ble innført i 2004.

Det er mer krig og konflikt og økende rivalisering mellom stormakter. Handelen mellom land og bedrifter er blitt enda mer sammenvevet. Teknologiselskaper er i dag del av verdikjedene til de fleste virksomheter, også i våpenindustrien.

Norge står nå i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. For eksempel skal vi anskaffe nye fregatter, en investering av avgjørende betydning for Norges forsvarsevne. Selskapet som produserer disse fregattene, er samtidig utelukket fra pensjonsfondet fordi det også produserer komponenter til kjernevåpen.

Det anses altså som etisk forsvarlig å tilføre selskapet flere titalls milliarder kroner for kjøp av fregatter. Samtidig anses det som uetisk at fondet mottar utbytter fra det samme selskapet.

Teknologisk utvikling og mer integrerte verdikjeder har gjort det mer krevende å vurdere når et selskap pensjonsfondet er investert i, medvirker til eller selv er ansvarlig for grove etiske normbrudd. Skillet mellom sivil og militær teknologi viskes stadig mer ut. Krig og konflikt kan videre endre forutsetningene for fondets investeringer i et land i løpet av kort tid.

Hvorfor nå?

Partier som representerer 140 av 169 mandater på Stortinget, stemte for vedtaket som ga regjeringen det politiske grunnlaget for å starte en gjennomgang av det etiske rammeverket og å stille i bero tilrådinger og beslutninger om utelukkelse inntil et nytt etisk rammeverk er på plass.

Bakgrunnen for dette var et ønske om å beskytte fondet.

Midlertidige tiltak er riktig av flere grunner. Først og fremst vil det ta noe tid før et nytt rammeverk er på plass. Da må vi sikre at det i påvente av dette ikke tas beslutninger som undergraver formålet med utredningen.

Det er likevel viktig å understreke at etiske hensyn fortsatt skal være en integrert del av forvaltningen, også mens gjennomgangen pågår.

Etikkrådet skal fortsette arbeidet med å identifisere selskaper som det kan være bekymringer rundt, basert på de samme etiske kriteriene som tidligere. Rådet skal i slike tilfeller informere Norges Bank, som deretter skal vurdere hvordan disse selskapene bør følges opp gjennom den ordinære eierskapsutøvelsen. Det vil si gjennom dialog med selskapene og stemmegivning på generalforsamlinger og gjennom eventuelle nedsalg, innenfor rammen av bankens mandat.

At Norges Bank selv tar initiativ til å gå ut av selskaper, er heller ikke noe nytt. Av de 43 israelske selskapene fondet har gått ut av de siste årene, har syv nedsalg vært etter råd fra Etikkrådet. De resterende – og hoveddelen av nedsalgene – har banken gjennomført innenfor sitt mandat.

Teknologiselskaper

Etikkrådet har uttalt offentlig at det vurderer teknologiselskaper, deriblant tilbydere av sosiale plattformer og netthandel. Videre vet vi at de store teknologiselskapene leverer tjenester til våpenindustrien og forsvar til svært mange land, også Israel.

Teknologiselskaper er dessuten nevnt i flere rapporter og lister. Microsoft, Alphabet og Amazon er for eksempel alle omtalt i rapporten fra Francesca Paola Albanese, FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene. Hun mener disse selskapene medvirker til folkemord og at pensjonsfondet må selge seg ut av dem.

Hvis ikke fondet kan være bredt investert i verdens største selskaper, vil det kunne øke risikoen eller redusere avkastningen.

Derfor var det viktig for finansministeren og regjeringen å gjøre Stortinget oppmerksom på denne problemstillingen. Det er god tradisjon for at beslutninger om fondet er basert på bred forankring i Stortinget. Ved å unnlate å informere om dette ville vi risikert å undergrave fondet som et bredt og globalt fond.

Beskytte fondet og ivareta interesser

Norges økonomiske handlefrihet er opparbeidet gjennom kloke politiske beslutninger. Blant dem er beslutningen om å investere landets skatte- og avgiftsinntekter fra sokkelen i globale finansmarkeder gjennom fondet.

Nå er det vårt felles ansvar å beskytte fondet for dagens og fremtidige generasjoner. Det er jeg sikker på at vi kan oppnå i årene som kommer, samtidig som vi forvalter fondet innenfor etiske, ansvarlige rammer.