Vi kan redde gullet i norsk idrett!

Cornelius Poppe / NTB

Gullet i norsk idrett er lokalt engasjement over hele landet og en unik evne til å samle toppidretten på ett sted. Derfor trenger vi et nytt nasjonalt toppidrettssenter.

• VG Debatt

Fredag 9. mai kl. 10:44

Bak all suksess norsk idrett har hatt, ligger det to faktorer som vi ikke kan ta for gitt.

Det ene er engasjementet og kulturen i lokale klubber og idrettslag.

Det andre er Toppidrettssenteret og Olympiatoppen som en samlende kraft i Idretts-Norge.

Jeg snakker fra egne erfaringer og det jeg har opplevd rundt meg.

Det første tente gnisten og bidro til min deltakelse i idretten, og det andre var en viktig faktor som gjorde det mulig for meg å bli verdensmester og olympisk mester.

På Toppidrettssenteret på Sognsvann fikk jeg tilgang til landets fremste fagfolk og ressurser.

Men det viktigste av alt var at jeg fikk trene sammen med og bli kjent med noen av de råeste idrettsutøverne som Norge har hatt.

Her lærte vi av hverandre, utfordret hverandre og delte. Sprintere, brytere og alpinister i samme knebøystativ. Ulike grener, samme ambisjon.

Og nettopp denne dimensjonen er unik i internasjonal setting.

UNIKT: Toppidrettssenteret på Sognsvann i Oslo er unikt i internasjonal sammenheng, skriver kronikkforfatteren. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Delingskulturen var gullet vårt, og «sammen om de store prestasjonene» var valgspråket.

Det var en type samarbeid som ikke kunne oppstått i et Teams-møte. Men i møte med hverandre. På samme treningsmatte, i samme rom.

Samspillet var avgjørende for å kunne levere gode resultater idet skiene var festet på beina, startskuddet gikk og hele nasjonen fulgte med.

Men for at dette skal fungere så trengs en møteplass nok rom til alle.

Vi står i fare for å miste et konkurransefortrinn som har gjort oss unike i verdenssammenheng – nemlig at vi samler flere utøvere fra ulike grener under samme tak.

For i dag er kapasiteten på senteret sprengt.

Utøvere ser til andre treningssentre for å trene. Bygget er gammelt, og utformingen er utdatert.

Parautøvere må fortsatt rulle seg ned trapper for å komme til treningssenteret, slik man kunne se verdens beste paraalpinist Jesper Saltvik Pedersen gjøre i forrige uke, på søndagens Dagsrevyen-reportasje.

Toppidretten er en viktig kulturdriver og identitetsbærer for oss som bor i Norge. Den skaper stolthet og gir oss øyeblikk og opplevelser vi kan dele med hverandre.

Og jeg er sikker på at utøvere ikke bare lærer om styrke og utholdenhet når de trener side om side på Toppidrettssenteret.

Men også litt om hvordan det er å leve et liv som toppidrettsutøver.

Det bygger en lagfølelse mellom utøvere som rundt i hele verden stiller på startstreken som representant for Norge og norsk idrett.

En drøm om å bli skikkelig god kan også være inngangsporten til idretten for mange barn og unge.

Det ser vi tydelig når navn som Zuccarello og Hegerberg står bakpå trøyene til de aller yngste.

Toppidrettssenteret har hatt en fantastisk karriere de siste førti årene. Det er nok en av grunnene til at vi i dag kan hevde oss i idretter det var utenkelig for lille Norge å hevde seg i for bare en generasjon siden.

Men karrieren for senteret er over.

Morgendagens idrett trenger en felles møteplass for alle topputøvere. En møteplass der de kan vokse frem, prestere på topp og dermed bidra til fellesskapet.

Både gjennom å inspirere til økt deltakelse i idretten, og ved å skape flere minneverdige idrettsøyeblikk som samler oss.

Byggetillatelsen for det nye senteret går ut i 2027. Innen 2026 må finansieringen være på plass.

Nå må vi sørge for å redde en viktig del av gullet i norsk idrett.