Vi kan ikke ta skeives rettigheter for gitt, heller ikke i Norge

KRONIKK: Når jeg bestiller hotell online, skanner jeg raskt bildene for å se etter det lille symbolet – regnbueflagget. Ikke fordi det er fargerikt eller trendy. Men fordi det gir meg trygghet. Det sier: Du er velkommen her, akkurat som du er.

Bildet viser innsenderen og hennes kone på bryllupsdagen 13. desember 2024. Foto: Elisabeth Tønnesen

Når jeg går tur i nabolaget mitt på Storhaug og ser regnbueflagget vaie fra en balkong, kjenner jeg et varmt lite støt av fellesskap. Jeg blir minnet på at det finnes folk der ute som står opp for retten til å elske hvem man vil.

Samtidig lever jeg i vissheten om hvor stor kontrasten er i verden. Jeg har ikke tatt min kones etternavn. Ikke fordi jeg ikke ville, men fordi vi vet at vi kan være mer sårbare. Fordi i over 64 land er homofili fortsatt kriminelt. I 11 av dem straffes det med døden. Det er både absurd og brutalt at kjærligheten vår kan være nok til å sette oss i fengsel for, torturere oss, eller utvise oss, bare fordi vi krysser en grense.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

Retter rulles tilbake

Det minner meg om hvor dyrebar friheten min er – og hvor tilfeldig det er at jeg fikk den. Tidligere var dette først og fremst en realitet i autoritære eller ikke-demokratiske regimer, der LHBT+-personer forfølges systematisk. Men nå ser vi med økende uro at også demokratiske land ruller tilbake rettigheter vi trodde var sikret – rettigheter vi trodde de samme demokratiske landene kjempet for at skulle bli globale.

I USA har flere delstater vedtatt lover som aktivt begrenser skeives rettigheter. «Don't Say Gay»-lovgivning i Florida forbyr lærere å snakke om seksuell orientering og kjønnsidentitet i skolen, selv i fag som handler om familie, historie eller helse. Dette betyr blant annet i praksis at barn med to mødre eller fedre ikke kan snakke åpent om familien sin, og lærere kan miste jobben for å si at de er homofile. Bøker med LHBT+-innhold fjernes fra bibliotek og pensum. Bedrifter, hoteller, restauranter og fosterhjem, har rett til å nekte tjenester til LHBTQ+-kunder dersom det strider med deres religiøse overbevisning.

Flere skoledistrikter i USA har innført regler som forbyr regnbueflagg i skolen – med argumentet om at det er «politisk». Dette fratar skeive barn og ungdom viktige symboler på tilhørighet og trygghet.

Bare en forelder på fødselsattesten

I Italia har regjeringen fratatt likekjønnede foreldre rettigheter ved å nekte registrering av begge foreldrene på barnas fødselsattester. Barn mister dermed juridisk sikkerhet, og en av foreldrene risikerer å stå uten rett til å hente barnet i barnehagen, ta medisinske avgjørelser eller være juridisk verge. I flere regioner er støtte til Pride-parader fjernet, og det er blitt vanlig med kampanjer fra lokale politikere som omtaler skeiv synlighet som «ideologisk påvirkning av barn».

USA og Italia er bare to eksempler blant mange. I Ungarn er det innført forbud mot å «promotere» skeiv kjærlighet overfor barn. I Polen ble «LHBT-frie soner» etablert i over hundre kommuner. Og i Russland ble nylig all form for «LHBTQ-propaganda» gjort ulovlig – en diffus lov som effektivt knebler både organisasjoner, medier og enkeltpersoner. 

Selv om retten til å elske hvem man vil formelt eksisterer i Norge, er friheten til å leve åpent og trygt som skeiv, truet. Debatten om regnbueflagget, hvor KrF faktaløst blander flagget med foreningen FRI og en politisk ideologi fremfor et symbol for stolthet og solidaritet blant skeive – et alternativ til de negative symbolene historisk knyttet til undertrykkelse, som den rosa trekanten brukt av nazistene, har nådd nye høyder; KrF vil forby regnbueflagget i skolen. Hva blir så det neste? For å sitere Jarl Waage i Aftenbladet 28 april; «KrF går førebels bare etter prideflagg i skulen. Men resulterer dette i auka oppslutnad, kvifor ikke gå etter meir? «

Vi kan ikke ta skeives retter for gitt

Utviklingen i USA, Europa og Norge viser at vi ikke kan ta noe for gitt – heller ikke i demokratiske land. Rettigheter som én generasjon har kjempet fram, kan like raskt rulles tilbake av den neste. Jeg må derfor erkjenne en ubehagelig sannhet som jeg tidligere har tatt for gitt: Menneskerettigheter er ikke garantert, heller ikke i Norge; De må vinnes, forsvares – og forsvares på nytt. Hver eneste gang noen forsøker å ta dem fra oss. Så når jeg ser regnbueflagget, ser jeg ikke bare et symbol. Jeg ser mot. Solidaritet. Trygghet. Jeg ser mennesker som tør å vise at kjærlighet hører hjemme – også offentlig. Og jeg ser en forpliktelse til å bruke den tryggheten jeg ennå har, til å støtte de som ikke har den og som tar en stor risiko ved å henge opp et regnbueflagg.

Når KrF velger den smale sti og glemmer budet om nestekjærlighet, blir det enda viktigere at vi andre heiser regnbueflagget – for kjærlighet, verdighet og menneskeverd- Det står langt mer på spill enn at skoleledere skal slippe å stå i skvisen årlig med hvilke anledninger som skal flagges og ikke.