Vi kan ikke la skoler frata barn muligheten til å lære hvorfor vi feirer jul

At flere skoler velger å skrote julegudstjeneste er en konsekvens av de siste årenes debatt om skolers samarbeid med Den norske kirke om skolegudstjenester, og om skolen i det hele tatt kan inkludere kristne sanger og tradisjoner i julefeiringen. Mange rektorer er usikre på hva som er lov i lys av forbudet mot forkynnelse, og flere takker derfor nei til samarbeid med kirken. Det er synd, for julegudstjenester er fullt lovlige, men i dag kan skolene velge å arrangere sammen med kirken.

Derfor foreslår vi at alle skoler skal tilby sine elever skolegudstjeneste så lenge lokale kirker tilbyr dette, og det skal ikke være lov å frata norske elever denne viktige muligheten til å lære mer om årsakene til at vi feirer jul.

Norsk kultur har dype røtter i kristendommen, og mye av samfunnet vårt er formet av kristne verdier, tenkning og tradisjoner. Dette merkes særlig i årsrytmen og i høytidene, der jul og påske står helt sentralt. Skal man forstå det norske samfunnet, må man også forstå de kristne røttene. Derfor må kristendommen fortsatt ha en naturlig plass i skolen.

Julen står sterkt i norsk kultur. Det er vanskelig å forstå hvorfor vi feirer jul, uten å kjenne til høytidens kristne innhold. Skolen gir teoretisk kunnskap, men en skolegudstjeneste gir barna førstehåndserfaring med hvordan julen faktisk markeres i kirken. Det gir en dypere forståelse av tradisjonene som har preget Norge gjennom århundrer.

Åpen

Det skapes ofte inntrykk av at kristne tradisjoner må tones ned for ikke å støte elever med annen bakgrunn. Men det er sjelden minoriteter som protesterer mot skolegudstjenester. Motstanden kommer gjerne fra dem som ønsker å presse tro helt ut av det offentlige rom. Konsekvensen er at barn i dag risikerer å vokse opp uten kjennskap til hvilken rolle den kristne kulturarven har spilt – og fortsatt spiller – i samfunnet. Mer kunnskap om både kristendommen og den kristne kulturarven er en forutsetning for at vi skal lykkes med integreringen og klare å beholde verdiene våre om frihet, menneskeverd og nestekjærlighet.

Derfor bør alle elever få tilbud om skolegudstjeneste der den lokale menigheten ønsker å invitere. I dag er det ofte noen få foreldre eller enkeltpersoner i skolen som avgjør om tilbudet gis eller ikke. Det skaper tilfeldige forskjeller mellom skoler. En klar forventning om at skolen takker ja når kirken inviterer, vil sikre like muligheter for alle elever. Samarbeidet mellom skole og kirke om innhold og gjennomføring fungerer godt mange steder og bidrar til gode opplevelser for elevene.

Åpen

Fritaksretten skal selvsagt bestå for dem som ikke ønsker å delta. Det må gis tydelig og tidlig informasjon om fritak, og skolene skal alltid tilby et godt alternativt opplegg. Slik kan man ivareta både trosfrihet, inkludering og kulturforståelse – uten å svekke betydningen av en tradisjon som står sentralt i norsk historie.

Skolegudstjenester er en god måte å bli kjent med bakgrunnen for julefeiringen, og de gir innsikt som ikke kan erstattes av læreverk alene. I et stadig mer mangfoldig samfunn blir det enda viktigere at alle barn vet hvorfor vi feirer jul, og hvilken plass kristendommen har i norsk historie og kultur. Skolen skal lære om mange religioner, men kristendommens særstilling i norsk kulturarv gjør det naturlig at barna også får møte denne tradisjonen i praksis.