Vi har i årtier vært naive

På frigjøringsdagen 8. mai presenterte statsminister Støre Norges Nasjonale sikkerhetsstrategi hvor han eksplisitt trekker frem at trusselen mot Norge beskrives som alvorlig, og da sabotasje-truslene spesielt. Det sammensvarer med hva PST og E-tjenesten beskrevet i sine rapporter tidligere i år. Strategien beskriver at skillet mellom krig og fred blir vanskeligere å definere. Når dette skillet blir vanskeligere å definere, så blir også det vanskeligere å definere hvem som skal håndtere hendelser og hvem som skal ha ansvar for hva.

Strategien fokuserer sterkt på forsvaret, mens andre aktører er oversett. Det er med stor undring at Sivilforsvaret ikke er omtalt i rapporten i det hele tatt, i lys av deres definerte oppdrag, og politiet er kun er omtalt en gang.

Dette er myndighetsorganisasjoner som skal understøtte forsvaret i krig, og rapporten beskriver ingen steder at de ønsker å prioritere ressurser til de som skal understøtte. Den beskriver kun at myndighetsorganisasjoner og bedrifter må ta innover seg at de har et ansvar og belyse hvordan de skal håndtere dette.

Tidligere forsvarssjef og leder av totalberedskapskommisjonen Harald Sunde og professor Tormod Heier (Forsvarets Høgskole) peker på at politiet mangler ressurser til å håndtere det som beskrives som «blå sone». «Blå sone» er det som befinner seg i det uklare skillet mellom krig og fred. Sunde gikk så langt å beskrive ressurssituasjonen til politiet som «flau». Det samme gjelder for Sivilforsvaret, de har kritiske mangler på ressurser til å håndtere det oppdraget de skal ha ved krig.

Global Terrorism Index 2025 (GTI25) henviser til en økende trussel mot Europa i form av radikalisering og rekruttering av «lone actors» som utfører enkeltstående småskala angrep. Det beskrives at religiøse symboler og enkeltgrupperinger er utsatt.

Denne rapporten beskriver også at vi vil utsettes, og er utsatt for, KI-angrep. Som følge av dette må Norge bygge opp verktøy og etterretning for å håndtere dette. Dette gjelder ikke bare forsvaret, det gjelder også politiet og NSM.

Strategien beskriver bare forsvaret med tanke på dette, de som har skrevet strategien har tydeligvis helt glemt å tenke ressursprioritering av de andre. En kan faktisk stille seg spørsmål om Norge skal bli mer militarisert, da en kan stille spørsmål om forsvaret nå også skal håndtere det som per definisjon er innenfor «blå sone»?

Vi har i årtier vært naive og rustet ned forsvaret. Men, og det er et stort, men, en kan ikke bare styrke forsvaret dersom de som skal understøtte forsvaret ikke styrkes. Det er lite nytte å bygge et forsvar for Norge, når Sivilforsvaret ikke vil kunne håndtere deres oppdrag i krig.

Det er liten nytte når mange av angrepene nå skjer i «blå sone». Det er naivt å tro at hverken Russland eller Kina vet at det blå forsvaret står svakt i Norge, at de ikke har ressurser og kapasitet til å forebygge og håndtere trusler og angrep som skjer i skillet mellom krig og fred, derfor skjer disse angrepene i den «blå sonen».

Statsminister Støre bekrefter i intervju i Aftenposten 8. mai at slike angrep har skjedd, og på tross av dette så er relevante myndighetsaktører ikke prioritert på lik linje med forsvaret hverken i denne strategien eller på andre måter. De er kun omtalt som relevante myndighetsaktører som skal prioritere dette. Men med hvilke ressurser?

Nå må det snart bli slutt på politiske pålegg og oppdrag uten at økonomi og ressurser følger med. Det må en endring til i politikken i Norge, det må inn en forståelse av at beredskap handler om mange aktører og ikke bare det ene eller det andre. Det må være et samsvar med prioriteringene av penger og ressurser når en skal bygge opp beredskap. Strategien sier mye om hva som skal gjøres, men tydeligvis innenfor gitte rammer for alle unntagen forsvaret.

Brann, helse, kommuner, fylke, politiet og sivilforsvaret skal håndtere dette innenfor egne rammer.

Anbefaler enkelte politikere å lese boken Det nye totalforsvaret for å forstå kompleksiteten og utfordringene i totalforsvaret. Jeg ønsker en politikk som ser og forstår kompleksiteten av Norges totalforsvar og prioriterer der etter.

Åpen