– Vi har fått høre fra andre lag at vi spiser mye

Et steinkast unna leiligheten sin gjør Magnus Ramsfjell forberedelsene som kan gi OL-suksess.

Magnus Ramsfjell og lagkameratene gjør OL-forberedelsene sine på Leangen.

Det startet med en turnering i Sibir i 2019.

Der gikk de fire trondheimsstudentene like greit til topps i det som var den første curlingturneringen deres som lag. Et par treninger sammen før de dro var det de hadde av forberedelser.

– Det var jo en braksuksses, sier Martin Sesaker om det Russland-turen som endte med seier.

– Altså... det var utrolig kult. Vi fant hverandre, sier Magnus Ramsfjell.

Turneringen ble starten på det som ender opp med OL-deltakelse i vinter.

– Jeg har hørt fra ung alder at curling er en av de enklere veiene til et OL, basert på hvor mange som driver på med det. Så skal du ikke legge skjul på at det krever mye, men... Det er en enklere vei, sier oppdalingen Sesaker.

– Hadde dere en tanke om at dere skulle være norske OL-håp i 2026 den gangen?

– Jeg tror ikke det. Men vi tenkte jo at dette kan bli bra, liksom, sier Ramsfjell.

Generalprøve i Finland

Seks år etter Sibir-triumfen møter Adresseavisen Norges herrelag i Leangen curlinghall:

Laget består av fetterne Magnus Ramsfjell og Bendik Ramsfjell, Martin Sesaker og Gaute Nepstad.

– Magnus og Gaute er tenkerne på laget som er litt mer stille. Men jeg den entusiastiske, litt «livate» fyren som går ut på der og gliser. Og jeg har med meg Bendik litt på den, sier Sesaker.

I sum er det en oppskrift på norsk curlingsuksess.

Siden lagsdebuten i Sibir har de blitt blant de 16 lagene som inviteres til Grand Slam-turneringer gjennom målrettet trening.

– Grand Slam er jo det største du kan spille utenom OL og EM, forklarer Ramsfjell.

I 2024 vant de EM-bronse, og i slutten av denne måneden er de klare for et nytt EM; denne gangen i finske i Lohja.

– Hvis vi klarer å vinne en ny medalje, så hadde det vært helt konge. Det er jo generalprøven før OL, så det kan ha mye så både for selvtilliten og imaget du tar med deg dit, sier han.

Ingen «big business»

Grunnlaget for suksessen legger de i Trondheim - uten trener.

– Trondheim Curlingklubb har virkelig lagt til rette for at vi skal kunne trene og bli så gode gode som mulig.

Her har de ny ispreppemaskin og nytt steinsett. Landslagsguttene prepper isen selv før trening.

– Den isen vi har her, er de så nær du kan komme følelsen av arenais, sier Ramsfjell.

Her ligger de ned mange timer med trening etter jobb. Å leve av idretten er ikke mulig, men de prøver å dekke opp satsingen med premiepenger, sponsorstøtte og stipend fra Olympiatoppen. De reiser billig og bor billig.

– Nei, det er ikke «big business» å spille curling. Men man gjør det jo fordi man syns det er utrolig gøy, sier Ramsfjell.

– Vi kommer jo inn som glade amatører. Av de seks beste lagene i verden, så er jo fem helproffe og det siste laget halvprofesjonelt, sier Sesaker.

Smågodt og bananer

Som lagets skip er det jobben til Magnus Ramsfjell å ta valgene underveis i kampen.

– Jeg står på den andre siden av banen og fungerer som et siktepunkt. Jeg sier: «Her skal dere sikte, og da skal vi treffe her», forklarer han.

Han står med stoppeklokke i hånda for å ta tida som steinen bruker mellom visse linjer for å formidle farten steinen skal ha. Han leser isforholdene. Kanskje er isen lagt litt skjevt? Og der det er spilt mange steiner, er isen blitt glattere.

– Det ligger mye kunnskap og erfaring bak valgene, sier han.

En OL-kamp kan vare i tre timer og krever blant annet konsentrasjon over tid og riktig næring underveis.

– Det går med mye mat når vi er på tur: Energibarer, sjokolademelk, bananer - mange bananer. Og smågodt når man trenger sukker. Det er en nødløsning. Vi har fått høre fra andre lag at vi spiser mye, sier Norges skip.

Ligger i familien

At nettopp curling ble idretten å satse på for Ramsfjell-fetterne, er ikke kanskje ikke helt overraskende.

– Jeg har egentlig vært skip hele livet. Jeg har arva det litt av min far, kan man si, sier Ramsfjell.

Og faren hans er Eigil som vant OL-bronse i 1998, mens Bent Ånund, som vant OL-gull for Norge i 2002, er Magnus sin onkel og far til Bendik.

Om sjansen for å sikre familien - og Norge - en ny OL-medalje, sier Magnus Ramsfjell:

– Det er ikke urealistisk. Kan du ta medalje i EM, så kan du helt klart ta medalje i OL. Men hvis det skotske laget, som er det beste laget i verden for tida, spiller på sitt beste, så er det ingen som slår dem. Sånn er det bare.

– Hvorfor er det sånn?

– De er fulltidsutøvere og har det beste støtteapparatet i verden. De har mulighet til å trene så mye de kan. Men...

Ramfjell tenker seg litt om før han fortsetter:

– Det er jo ikke helt sant at de er umulige å slå. Vi var jo utrolig nær ved å slå dem i EM i fjor for eksempel.