Vi feirer friheten og Grunnloven, mens demokratiet kjemper for å overleve

Vi har levd med Grunnloven i 211 år og vi har levd 80 år i fred og frihet etter andre verdenskrig. 

8. mai markerte vi frigjørings- og veterandagen. Samme dag gjennomførte NRK og Norstat en spørreundersøkelse blant det norske folk. Spørsmålet var hvilke verdier vi – det norske folk – vil kjempe for å bevare i 2025?

På topp tre var ytringsfrihet, demokrati og en sterk rettsstat.

Sammen med eksperter, tidsvitner og familie av motstandsfolk, ble jeg invitert til Debatten på NRK for å kommentere undersøkelsen.

Jeg kom rett fra markeringen av frigjøringsdagen på Trandum – stedet hvor 194 mennesker ble henrettet og lagt i hemmelige massegraver av nazistene under krigen. 

Med dette i bagasjen forsøkte jeg å formidle budskapet fra flere av veteranene jeg hadde møtt i løpet av dagen. Veteranene minnet meg om hvilken kamp de hadde stått i, og hvor mye det betyr at vi som lever i dag forstår verdien av det frie samfunnet.

I etterkrigstida bidro Norge til å bygge en verdensorden basert på grunnleggende prinsipper om rettssikkerhet. En verden hvor samarbeid og fred skulle være bærebjelken, ikke splittelse og vold. 

Etter den kalde krigens slutt fikk demokratiet et oppsving på verdensbasis.

Min generasjon har nesten ikke opplevd annet en oppgangstider og medvind. Krig og uroligheter var noe som stort sett fant sted langt unna.

Men vinden har snudd. Mange har ropt varsko i flere år, men Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 fikk oss til å bråvåkne. Nesten 80 år etter andre verdenskrig, var det igjen full krig i vårt europeiske nabolag.

Situasjonen tvang oss til å ta stilling til hva vi har, og hvordan vi skal ta vare på det.

Anerkjente V-Dem Institute publiserer årlige demokratirapporter. Tallene for 2025 er dystre. Liberale demokratier er ikke bare i et mindretall – det er den minst vanlige politiske regimetypen i verden.

Bare 29 land er ifølge V-Dem nå å betrakte som liberale demokratier. Norge er et av disse landene. Vi må tilbake til 1990, og den kalde krigens slutt, for å finne liknende tall.

Så hvorfor skal vi i Norge bry oss om disse tallene? Her har vi det fint. Vi topper de fleste indekser for demokrati, ytringsfrihet og pressefrihet. Det er lite sannsynlig at noe vil endre seg over natten.

Hvis du spør befolkningen i land som før var demokratiske, men som nå er på vei et helt annet sted, så tror jeg de vil fortelle oss at vi må ta grep før det er for sent.

Forskning viser at demokratier oftere enn før bygges ned innenfra av i utgangspunktet demokratisk valgte ledere. Sakte, men sikkert strammes det inn på ytringsfrihet og pressefrihet.

Nesten umerkelig blir rettssikkerheten til den enkelte borger svakere, og minoriteter fratas sine rettigheter. De statlige institusjonene har mistet sin uavhengighet, og maktbalansen er en saga blott.

Det er små grep, som over tid og samlet sett svekker demokratier. I mange tilfeller godt hjulpet av krefter utenfra som tjener på splittelse og tvil. 

Jeg frykter at vi blir stående å se på at vi mister det som er viktig for oss uten at vi helt forstår hva som er i ferd med å skje.

Vi som lever i dag, må ta lærdom av andre verdenskrig. Gjennom kunnskap om vår egen historie, forstår vi hva vi bør beskytte og hvordan vi kan gjenkjenne trusler mot verdiene våre. 

Det er dessverre mer nødvendig enn vi liker å tenke på.

Vi skylder dem som kjempet og falt for vår frihet under andre verdenskrig å ta vare på det frie fellesskapet vårt.

Vi må erkjenne at demokratiet ikke er gitt oss en gang for alle, men at det krever noe av oss å ta vare på det.

Les også: UiO-professorer: Demokratiet er på defensiven

17. mai 1940 skrev Nordahl Grieg sitt berømte dikt «I dag står flaggstangen naken». Et sterkt symbol på hvordan vår nasjon i krigsårene ble fratatt alt som flagget representerte. 

Demokratiet er ikke perfekt. Det er likevel det beste vi har kommet fram til så langt.

Ingen andre politiske systemer har den samme troen på mennesket, fellesskapet og friheten som det liberale demokratiet, og det er derfor verdt å både forsvare og feire. 

I dag hyller vi demokratiet. Men å ta vare på det krever mer enn bare festtaler. Det krever engasjement og deltakelse. Det krever at vi snakker politikken opp og fram, ikke ned. Det finnes sjelden raske løsninger. Men sammen blir vi litt bedre og litt klokere hver dag. 

Mens vi ser barna våre gå gatelangs i finstasen på 17.mai, bør vi alle tenke på hva vi kan bidra med for at også de neste generasjonene skal få feire Grunnlov, demokrati og frihet i framtida.

Gratulerer med dagen.