«Vi er en trist generasjon med lykkelige bilder», sa én elev. «Tiktok ødelegger hjernen vår», sa en annen.

«Vi er en trist generasjon med lykkelige bilder», sa én elev. «Tiktok ødelegger hjernen vår», sa en annen.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

I et innlegg i The Washington Post i 2015 advarte den prisvinnende journalisten Anne Applebaum mot det hun kalte «Facebooks forbannelse».

Hun var forskrekket over sosiale mediers underminering av demokratiske reformer i mange land. Grunnlegger Mark Zuckerberg måtte bruke 45 milliarder dollar «på å rette opp de skadene Facebook hadde påført demokratiet», krevde hun. Ellers fryktet hun at USA skulle bli et digitalt Babels tårn styrt av president Donald Trumps tidligere sjefstrateg Steve Bannons motto: «Flood the zone with shit.»

Applebaum hadde et poeng.

Det opprinnelige håpet om at sosiale medier skulle bli et forum for et ekte grasrotdemokrati, er blitt knust av slike mediers bruk til statlig overvåking, fabrikkerte løgner og fremmede makters velgermanipulasjon.

For å gjøre ting verre: En fersk Newsweek-undersøkelse viser hvordan generasjon Z (født 1997–2012), som lenge har lidd av politisk apati, blir stadig mer villig til å omfavne autoritære ledere.

Denne utviklingen er ikke overraskende. Allerede i 1941 konkluderte psykoanalytiker og filosof Erich Fromm i sin kjente studie «Escape from Freedom» med at folk som opplever sterk angst, dras mot det autoritære og konforme for å gjenvinne en følelse av sikkerhet.

Ironisk nok var det da vi forsket på folks lykke, at oppmerksomheten vår ble dratt mot forholdet mellom sosiale medier og norsk demokrati.

Responderer med politisk ulykkelighet

I en av våre undersøkelser tok vi utgangspunkt i de siste års alarmerende funn fra Norsk Monitor om synkende livskvalitet i kongeriket Norge.

Det siste tiåret er den unge generasjonen blitt mer og mer miserabel, mens de som er over 60 år, er blitt den lykkeligste aldersgruppen. Samtidig har Norge falt fra første- til sjuendeplass på FNs liste over verdens lykkeligste land. Hva er det som skjer?

Norsk Monitor fant ut at de unge lider under dårligere sosiale relasjoner, psykiske helseproblemer, konkurransepress og økende frykt for fremtiden. Men hvorfor skal tenåringer i verdens rikeste land oppleve livet som så fælt? Og hvorfor responderer de med politisk ulykkelighet?

For ikke så lenge siden pleide ulykkelige ungdommer å bli sinte, lese filosofen Karl Marx, drive med opprør og lage revolusjon. Hva har fått generasjon Z til å miste piffen?

For å søke dypere svar utførte vi 45 dybdeintervjuer med videregåendeelever, pensjonister og folk som jobber med unge mennesker. Opprinnelig ville vi finne ut hvordan de unges synkende lykkenivå var koblet til pandemien, klimakrisen, energikrisen, boligkrisen, helsekrisen og andre plager som gjør livet mer utfordrende i et rikt og kjedelig land som Norge.

Men elevene snakket mindre om kriser og mer om hvordan livet deres ble påvirket – på godt, men særlig vondt – av Tiktok, Instagram, Snapchat og Facebook.

Du må designe ditt ideelle digitale selv

Mange tenåringer ønsket å kvitte seg med disse appene, men trodde ikke de kunne klare seg uten. Smarttelefonen var det siste de så før de sovnet og det første de strakte seg etter når de våknet. Sosiale medier ga en følelse av tilhørighet til et virtuelt fellesskap som syntes å bestå av en stor mengde vakre og lykkelige mennesker.

«Vi er en trist generasjon med lykkelige bilder», sa én elev. «Tiktok ødelegger hjernen vår», sa en annen. «Vi har alle ADHD nå. Vi er blitt avhengige av at det alltid skjer noe.»

Det som skjer, er at Instagram og Tiktok viser ungene at de ikke kan bli lykkelige før de får en ny sminke, større muskler og en høypresterende hjerne. I den Tiktok-iserte verdenen må du – selv om du er en sårbar og følsom tenåring – slutte å være den du er og å bevege deg i ditt eget tempo.

Du må designe ditt ideelle digitale selv, inspirert av influensere. Ditt samfunnsengasjement blir erstattet av den stressende opptredenen i et liv som er blitt til en evig konkurransekarusell og skjønnhetsshow.

Vi snakker ikke bare om kommersiell manipulasjon. Vi finner en ny og subtil type kulturell og markedsdrevet forførelse der ofrene blir gradvis avpolitisert.

En overveldende følelse av avmakt

Den politiske likegyldigheten – og trangen til heller å fokusere på sminke og muskler – blir forsterket av grusomheter som strømmer fra smarttelefonen: «Når du våkner til en telefon full av dårlige nyheter, er det lett å bli nedtrykt», sa en elev. «Jeg pleide å bry meg om klimaet, men nå har jeg gitt opp. Den neste generasjonen får prøve å fikse det, men det er nok umulig», sa en annen.

De fleste elevene uttrykte en overveldende følelse av avmakt. De skammet seg heller ikke over sin mangel på politisk engasjement: «Det er ikke verdt å engasjere seg i klimaet eller politikk. Se hvor mye Greta Thunberg gjør, og selv ikke det hjelper.»

Den amerikanske psykologen Jonathan Haidt har identifisert tre betingelser for et velfungerende demokrati:

• sosial kapital (omfattende sosiale nettverk med høy tillit)
• sterke institusjoner
• felles grunnfortellinger

Haidt konkluderer med at sosiale medier har svekket alle tre. Vi mener at den pågående kommodifiseringenkommodifiseringenKommodifisering er å gjøre noe til handelsvare, ifølge Det Norske Akademis ordbok. av unge mennesker, deres forvandling fra borgere til salgsvarer, er en undervurdert trussel mot demokratiske prosesser.

Det er for tidlig å konkludere med at triste, narsissistiske og maktesløse Tiktok-ere vil ødelegge det norske demokratiet. Men det er på høy tid å undersøke dette nærmere.

Pensjonister kan spille en viktig rolle

I vår nylig utgitte bok om biokulturelle perspektiver på livskvalitet hevder vi at det norske velferdssamfunnets suksess har vært sterkt avhengig av tre moralske krefter:

1. en sterk samarbeidsånd
2. opplevelse av mening med livet knyttet til et altruistisk ideal om å hjelpe «underdogs» både hjemme og i verden
3. en intim forbindelse med naturen som en kilde for personlig og nasjonal fornyelse

Disse drivkreftene har underbygget den unike norske modellen av et «prososialt demokrati». Intervjuene våre får oss til å frykte for fremtiden til det glade, prososiale norske samfunnet.

Sterkere konkurranseinnstilling preger alle institusjoner, inkludert skoler og universiteter. Samarbeidende borgere blir erstattet av ulykkelige alfakvinner og miserable mannlige tapere. Ungenes apati gjør dem til et lett bytte for politisk manipulasjon fra autoritære krefter.

Til slutt: For mange unge er ikke lenger naturen en kilde til identitet og energi. Som en elev uttrykte det: «Jeg takler ikke stillheten i naturen. Jeg må ha på hodetelefoner og lytte til musikk.»

Finnes det noe håp i det ganske så bedrøvelige landskapet skapt av digitale narkotika?

Paradoksalt nok gir våre dybdeintervjuer med den eldre generasjonen grunn til å tro at stadig lykkeligere og sprekere pensjonister kan spille en viktig rolle i å fornye det norske demokratiet. Eller i alle fall holde det i live en stund til.