Vi bygger stadig nye flerbrukshaller, men aktiviteten øker ikke. Hvorfor?

At barn kjøres hit og dit for å trene flere ganger i uken. Og at de voksne og den organiserte idretten tar for mye plass.

Daglig leder i IK Gimletroll, Tyge Carlsen, har dradd i gang en spennende debatt om hva som forventes av idretten og frivilligheten.

Han hevder det ikke lenger er slik at idretten og frivilligheten «greier seg selv», at trenere, lagledere og andre ressurspersoner alltid står klare, og at idretten går av seg selv – slik den alltid har gjort. Samtidig som det forventes at idretten skal løse stadig flere samfunnsoppgaver. Resultatet er en klubbhverdag der de står i spagat; alle skal ivaretas, men oppgaven blir stadig mer krevende, mener Carlsen.

Åpen

Barn kjøres hit og dit for å trene flere ganger i uken. De voksne og den organiserte idretten tar mye plass. Patrik Brenning mener spontanlek også kan være bra for talentutvikling, og hevder at all organiseringen bidrar til mindre spontanidrett. Kanskje bør vi i større grad gi barna hver sin ball og la dem leke på balløkka i nærområdet?

Virkelighetsbeskrivelsen av at hverdagen i idrettsklubbene blir stadig mer krevende, og at det er utfordrende å strekke til, er interessant. Også sett på bakgrunn av Brennings påstand om at idretten er i ferd med å organisere seg ihjel.

Professor Bjørge Herman Hansen, UiA, viser til at idretten har et betydelig frafall i ungdomstiden, og etterlyser et bredt utvalg av idretts- og fritidsaktivitet. Han peker på tilrettelegging for egenorganisert fysisk aktivitet. Dette samsvarer godt med hva UiA-forsker Martin Kjeøen Erikstad nylig uttalte til Fvn om at for mye organisert idrett i ung alder kan føre til at det dabber av i ungdomstiden.

For å møte frafallet fra idretten, og for å tilrettelegge for mer egenorganisert idrett, er det behov for mer nytenking i utviklingen av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. En av utfordringene ligger i spillemiddelordningen, som i dag ikke gir rom for nye løsninger og fleksible møteplasser. Ordningen bidrar til at vi fortsetter å bygge mer av det samme og stort sett treffer de som allerede er aktive.

Game Arendal er et eksempel på et aktivitetshus som faller utenfor spillemiddelordningen. Her ønsker ildsjeler å skape et gateidrettshus for ungdom med streetbasket, parkour, dans og buldring. Tradisjonelle idrettshaller får støtte. Men ikke nyskapende aktivitetshus som dette. Det taper vi som samfunn på.

I Kristiansand bør vi også tenke nytt, med større grad av brukermedvirkning fra barn og unge. Vi bygger stadig nye flerbrukshaller, slik vi har gjort i årtier, men aktiviteten øker ikke. Venstre, sammen med flertallskoalisjonen, har gjennom budsjettsamarbeid sørget for at vi nå endelig får et nytt utendørs skate-anlegg, et anlegg som skal bli et samlingspunkt for folk i alle aldre, for eliten og for bredden.

Satsing på anlegg for egenorganisert aktivitet skal ikke gå ut over den organiserte idretten. UiA-forsker Erikstad trekker frem flere positive ting med den norske idrettsmodellen, blant annet frivilligheten og inkluderingsprinsippet. Jeg heier på daglig leder i Gimletroll, og på alle andre som bidrar til et fantastisk flott idrettstilbud i Kristiansand. Frivilligheten og idrettsklubbene er grunnpilaren for fysisk aktivitet, for topp- og breddeidrett. Blant annet derfor har Venstre gjennom budsjettsamarbeidet bidratt til at driftstilkuddene til idrettsklubbene har blitt tredoblet i løpet av de tre siste årene. For eksempel har Gimletroll fått økt tilskuddet fra vel 100.000 kroner i 2023 til cirka 330.000 i 2026.

Er barns aktivitetshverdag overorganisert, bør fotballøkkene bli mer sentrale i barns hverdag, bør vi tenke nytt når vi bygger nye idretts- og aktivitetsanlegg? Jeg lar det stå som åpne spørsmål, men håper dette er noe både sentrale myndigheter, vi lokale politikere, idrettsledere og foreldre har fokus på når vi skal legge til rette for innenforskap, folkehelse og et fortsatt aktivt liv for flest mulig.