Vestre jubler over kortere ventetid på medisiner

I forrige uke måtte Vestre erkjenne at den gleden han hadde formidlet om desember-nedgangen i helsekøene for å få behandling på landets sykehus, ikke var en trend:

Over 250.000 står i helsekø. I januar steg ventetiden for å få behandling med to dager, til 71, sammenliknet med samme måned i fjor.

Det er langt unna hans mål og ambisjoner. Han er blitt kalt pratmaker og innkalt til Stortinget.

Men det finnes en kø til, som har vært massivt kritisert de siste årene:

Antall dager det tar fra et legemiddel er godkjent i EU til norske pasienter tilbys det.

Medisinene er der, men de står i kø, slik at norske pasienter må vente og vente - eller betale i dyre dommer for å få tilgang til dem:

VG har hatt en rekke artikler om krisen, som har gjort at mange pasienter har måttet betale mange hundre tusen kroner - for å overleve.

19,6 prosent bedring

Nå kan Vestre fortelle om en ganske stor forbedring:

• I desember 2023 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 331 dager for metodevurderinger til Beslutningsforum Nye metoder, det statlige organet som godkjenner medisiner.
• I desember 2024 var den på 266 dager. Det er en nedgang på 19,6 prosent.

– Det er veldig bra at vi nå kan melde at Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har fått ned saksbehandlingstiden med hele 76 dager eller nesten tyve prosent fra 2023 til 2024, og at de har lagt konkrete planer for å komme ytterligere ned, sier Vestre.

Foto: Gisle Oddstad / VG

Han sier at en hovedgrunn til nedgangen er at Beslutningsforum og DMP har blitt mer effektive i sin behandling.

– Tiltakene vi har iverksatt for enklere saksbehandling i systemet og samlet metodevurderingsmiljøet i DMP, har gitt effekt; å sørge for riktig bruk av kompetanse, bedre veiledning og kortere saksbehandlingstid.

Vestre viser også til at regjeringen har bidratt med 28 millioner kroner for å styrke behandlingskapasiteten.

– Felles mål: Å få opp farten

Han tok i fjor initiativ til å samle legemiddelindustrien, som leverer medisinene, Beslutningsforum, DMP og departementet.

– Slik at vi kunne jobbe sammen mot et felles mål, som er å få opp farten.

Han erkjenner at de har en god vei å gå. Andre land har betydelig lavere behandlingstid.

– Kombinasjonen av lang saksbehandlingstid og at det tar lang tid å få dokumentasjon fra industrien gjør at vi venter for lenge.

– Hva skal dere gjøre for å få behandlingstiden ytterligere ned?

– Vi skal fortsette å ha dialogmøter med DMP, Beslutningsforum og legemiddelindustrien, og legge til rette for dialog mellom partene. Jeg forventer at alle her kan bidra til å få saksbehandlingstiden ned, til beste for norske pasienter.

Foto: Gisle Oddstad / VG

Vestre legger til:

– Vi er ikke i mål og arbeidet fortsetter med uforminsket styrke. Jeg er utålmodig og forventer ytterligere resultater, og det er en inspirasjon å se at innsatsen virker. Det er pasientene våre som tjener på det.

Han sier at de har gjort interessante funn.

– Vi ser at det er stor variasjon mellom legemiddelfirmaer på hvor lang tid de bruker på å gi dokumentasjon, her kan vi se om det er mulig å lære av de mest effektive.

– Faller på sin egen urimelighet

Administrerende direktør Leif Rune Skymoen i Legemiddelindistrien, LMI, er både positiv og kritisk:

– At selve saksbehandlingen hos myndighetene har gått ned er fint. Men det er ikke nok. Fortsatt venter pasienter i Norge altfor lenge på de nyeste medisinene. Å skylde på at industrien bruker lang tid, faller på sin egen urimelighet. Selskapene har ikke noe å tjene på å vente, sier han.

LMI representerer produsentene av medisin.

Skymoen er sterkt kritisk til den norske legemiddelpolitikken. Foto: Gisle Oddstad / VG

– Dette handler om politikk, sier han:

– Norge krever lavere priser enn andre land. Det går på bekostning av pasientene. De må vente.

– Imens venter pasientene

Han sier at de registrerer at de underliggende etatene er opptatt av at de mener industrien bruker halvparten av saksbehandlingstiden.

– Til det vil jeg si to ting. Vi er ikke enige i hvordan denne saksbehandlingstiden føres, og vi har til og med funnet feilføringer på opptil et år og dobbelføring av tiden på industrien.

– Vi har også vært tydelige på at en urimelig stor andel av tiden, som for eksempel tiden for selve prisforhandlingene, føres på selskapene. Vi har eksempler på at selskap gang på gang legger fram forslag til en avtale, men får avslag. Når forventningen er en av de laveste prisene i Europa er det jo fort gjort å si nei, mens det for selskapene tar lang tid å utarbeide nye forslag til avtaler. Imens venter altså pasientene.