Vesten mot Trump

Det måtte en canadisk statsminister til for å sette ord på det mange europeere har tenkt i det stille. Når det først skulle skje, var det ikke tilfeldig at det var Mark Carney som gjorde det.

Som første utlending var han sentralbanksjef i Storbritannia før han overraskende vant valget i Canada. Han er tidligere ishockeyspiller, og «albuene opp» ble et kanadisk slagord da USAs president truet nabolandet med å bli okkupert og innlemmet i USA som den 51. staten. I ishockey løfter du opp albuene for både å forsvare og angripe motstanderne når det drar seg til på isen.

Da han gikk på talerstolen i Davos, kom han nesten rett fra Kina og et besøk hos Xi Jinping. Canada og Kina har hatt et dårlig forhold i lang tid. Det vil Carney endre på. Canada trenger ny samarbeidspartner med en truende og uforutsigbar nabo i sør.

Det andre som hadde skjedd, var at Trump hadde truet åtte europeiske Nato-land med straffetoll for å støtte Danmark og sende bitte små styrkebidrag til Grønland, en operasjon som var varslet gjennom Nato-systemet. I samme åndedrag koblet Trump sitt ønske om å ta over Grønland til at han ikke hadde fått Nobels fredspris, og skyldte på Norge som land i samme slengen.

Begeret var fullt og Carney satte ord på det mange politikere og innbyggere har tenkt på og kjent på: Dette går ikke lenger. Han talte rolig, presist, men med retorisk kraft og albuene oppe.

Det er ikke ofte en politisk tale fra Davos går viralt på sosiale medier. Denne gjorde det. Det var en lærd tale, med referanser til den greske historikeren Thukydid og den tsjekkiske forfatteren og senere statsminister Václav Havel.

Talen uttrykker et krystallklart budskap: Den verdensorden vi i Vesten litt hyklersk har opprettholdt, er over. Det er ikke bare en overgang. Det er et brudd. De mektige statene tar seg til rette. Økonomisk og militært samarbeid, underforstått med USA, er ikke lenger en gjensidig forsikring. Det brukes som et pressmiddel for å tvinge fram underkastelse.

Men små og mellomstore stater trenger ikke sitte rolig å se på dette. Vi kan organisere oss. Pragmatisk i møte med verden, prinsipiell på spørsmål om eget demokrati. Mark Carney vendte på perspektivene og så verden med nye øyne: «Norden pluss Canada, det er 20 prosent av BNP», sa han i et intervju på scenen etter talen.

Talen sendte et elektrisk støt gjennom Europa. Før det hadde Emmanuel Macron sagt noe av det samme, men verden er vant til at han og Frankrike taler USA imot. Carney målbar noe annet, nemlig stemmen til de som har stolt på USA og nå føler seg sviktet, ja kanskje til og med sveket.

Norske myndigheter hadde allerede skjerpet tonen og kalt truslene om toll uakseptable. De hadde vært tydelig på at fredsprisen ikke kunne kobles til norske myndigheter, og gjorde det klart for verden at det hadde Trump også fått beskjed om.

Statsminister Jonas Gahr Støre var ennå tydeligere da han var med i Politisk kvarter i dag morges fra Davos. Han var også lettere i tonen, nesten ironisk i omtalen av Trump. Det tror jeg ikke han hadde tillatt seg for bare noen uker siden. Den svenske utenriksministeren Maria Malmer Stenergard mener at Trump har snudd fordi han har møtt et samlet europeisk press.

Men selv om frontene har blitt tydeligere, betyr ikke det at det blir lett framover. Det er fortsatt forskjellige meninger og interesser i EU om hvordan dette skal gjøres i tiden som kommer.

Det er et toppmøte i kveld der de skal forsøke å meisle ut en felles posisjon. Det kan ha blitt vanskeligere nå som Trump har tatt ned noe av presset rundt en mulig militær inngripen. Det er også usikkert hvordan det blir med handelsavtalen mellom EU og USA. Den ble stemt ned i Europaparlamentet denne uka, som et direkte resultat av Trumps trusler.

Noen land vil ta til orde for å vanne ut EUs motsvar og minne om at det er Russland som har mest å tjene på mer splittelse over Atlanteren. Andre vil legge seg på en mer konfronterende linje. Storbritannia er heller ikke medlem av EU og har tradisjonelt lagt seg på en mer USA-vennlig linje.

De realpolitiske virkelighetene har uansett ikke endret seg. Europa er fortsatt avhengig av amerikansk militær beskyttelse mot Russland, og av amerikanske teknologiselskap for å få økonomien sin til å henge sammen og dagliglivet til å fungere.

Det kan se ut som det stabiliserte seg i går kveld. Trump sa først at han ikke vil bruke militær makt mot Grønland og Danmark. Dernest gikk han bort fra truslene om toll.

Han tok ned spenningen ytterligere etter et møte med Natos generalsekretær Mark Rutte. Ifølge Wall Street Journal skal det også ha vært kontakt mellom Trump og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.

Løsningen er lett å se hvis Trump vil: Økt amerikansk tilstedeværelse på amerikanske militærbaser, økt militær tilstedeværelse fra andre Nato-land, kommersielle avtaler mellom Grønland og amerikanske selskap med forsikringer mot at Kina og Russland kan etablere seg. For eksempel.

Men det blir ikke lette forhandlinger for Danmark og Grønland framover. Alle som hørte eller så talen hans i Davos, skjønner at Trump veldig gjerne vil utvide det amerikanske territoriet og innlemme Grønland i USA, og at det ønsket sitter dypt i ham.

Noe er blitt ødelagt mellom Europa og USA den siste uka, kanskje for alltid. Og kanskje blir det Canada vi søker til når vi trenger et påfyll av nordamerikansk optimisme og ståpåvilje.