For over én uke siden stengte det islamske regimet i Iran internett og kuttet nærmest all kommunikasjon med omverdenen.
Rundt 90 millioner mennesker ble i praksis gjort digital stemmeløse over natten. Det iranske folket er isolert fra verden, fratatt muligheten til å dokumentere, varsle og bli hørt.
Det som i dag når ut fra Iran, kommer nesten utelukkende gjennom statlig kontrollerte propagandakanaler. Bildet som formidles derfra, står i skarp kontrast til vitnesbyrd, erfaringer og tidligere mønstre vi kjenner fra regimets håndtering av protester og motstand. Når internett slås av, er det ikke for å skape ro, det er for å skjule overgrep.
Situasjonen i Iran må forstås som en form for kollektiv avstraffelse. Ayatollah-regimet i Teheran har i realiteten tatt hele befolkningen som gisler for å bevare sitt maktstyre. Dette er ikke bare et angrep på ytringsfrihet og pressefrihet, men et systematisk forsøk på å kvele all motstand. Historien viser at når informasjonsflyten stopper, øker risikoen for grove menneskerettighetsbrudd – inkludert vilkårlig fengsling, tortur og massedrap.
Norge og andre europeiske land har begrenset sine reaksjoner til fordømmelser og bekymringsmeldinger.
Den amerikanske presidenten har ved flere anledninger uttalt at hjelp er på vei. Problemet er at disse ordene ikke ledsages av synlige, konkrete tiltak som det iranske folket kan merke. For mennesker som lever i frykt, uten kontakt med omverdenen, gir løfter uten handling liten trøst.
Samtidig har Norge og andre europeiske land begrenset sine reaksjoner til fordømmelser og bekymringsmeldinger. Det er forståelig at diplomati er komplisert, men når et regime åpent fører krig mot sin egen befolkning, er stillhet og symbolpolitikk også et valg – og ett som gagner undertrykkerne.
Når millioner av sivile holdes isolert og fratas sine mest grunnleggende rettigheter, holder det ikke å uttrykke «dyp bekymring». Vesten burde i det minste sendt et tydelig signal ved å trekke ut diplomater, fryse normal diplomatisk virksomhet og vise at det får reelle konsekvenser å ta et helt folk som gisler.
Historien vil dømme ikke bare dem som begår overgrepene, men også dem som så på og nøyde seg med ord.






English (US)