Verste på over hundre år: Påsken avlyst flere steder

Geilo har ikke hatt mindre snø på over hundre år. Flere populære påskedestinasjoner sliter.

Med disse forholdene måtte løypekjører Ronny Halland på Dagali gi opp. Men det er fortsatt muligheter bare du kommer deg høyt nok opp på fjellet, sier han. Foto: Ronny Halland

Grønne dalsider, store, bare flekker høyt til fjells og åpne bekker gjør at årets fjellpåske for mange kan bli en kamp mot mose i rubben.

På Dagali, sør for Geilo, har løypekjører Ronny Halland kastet inn håndkleet.

De fem milene med trikkeskinner han normalt lager innover dalen og oppover fjellsidene, er ikke lenger mulige å kjøre med maskin. Han har bodd her i 42 år og kan ikke huske å ha opplevd en dårligere snøvinter.

– Det har vært dårlig ved påsketider før, men ikke så dårlig hele vinteren. Det har vært varmt, kaldt, snø og regn om hverandre.

Og han har helt rett:

Aldri før er det målt så lite snø i Sør-Norge på denne tiden av året, ifølge Meteorologisk institutt. Hovedårsaken er en mild vinter og at mars har vært over to grader varmere enn normalt. Det har også vært uvanlig tørt sørøst i landet.

Satellittmålingene av snødekket for Norge har pågått i 11 år. Aldri før har det vært mindre snø i mars. Foto: Meteorologisk institutt

Satellittmålingene over snødekket går bare 11 år tilbake. Men ved målestasjonen på Geilo er det kun registrert ett år med like lite snø i over hundre år med målinger for månedsskiftet mars–april. Det samme gjelder for Hemsedal. Også Beitostølen og Rauland har nær rekordlite snø.

– Forholdene ligner det man normalt har i slutten av april eller godt ut i mai, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.

Stengte turisthytter

For høyfjellet finnes færre målinger. Men dataene viser at noen spesielle mildværsperioder i januar, februar og mars førte til snøsmelting selv på de høyeste toppene.

– Jotunheimen hadde rekordstor smelting i januar og februar. Selv de høyeste innsjøene hadde masse smelte- og overvann når det normalt er som kaldest. Det gjør også isen mer usikker, sier Isaksen.

Nettopp utrygg is på Gjende gjør at den populære turisthytta Gjendebu i Jotunheimen har avlyst påsken.

Også turisthyttene Bjørnholia og Grimsdalshytta i Rondane, Svukuriset i Femundsmarka og Liomseter i Langsua holder stengt på grunn av lite snø. Det samme gjør Sikkilsdalssetra, som ligger rett ved kongefamiliens påskeparadis.

Rundt 1000 gjester har fått melding fra Den Norske Turistforening (DNT) om at påskebookingen er kansellert.

– Men bookingen øker andre steder, så det ser ut til at gjestene er flinke til å finne ut hvor ellers de kan dra. Fjellpåsken er ikke avlyst, du må bare finne ut hvor det er fint å reise, sier daglig leder Henning Hoff Wikborg i DNT Oslo og omegn.

Særlig østre deler av Rondane, Jotunheimen og Hardangervidda mangler snø. Lenger vest er det bedre.

Utfordring å vise folk at de kan gå på ski

– Vi lurte på om vi skulle tørre å vise frem hvor lite snø det er, sier daglig leder Kevin Eikrehagen i Ski Geilo.

– Vi landet på at det nok ikke er mange skisteder som har bedre forhold. Utfordringen er å vise folk at det fortsatt går an å komme seg på ski, sier han.

Onsdag sendte han markedsavdelingen ut på langrenn – til Prestholtseter. For selv om fjellsidene er ganske bare utenom alpinbakkene, er det fortsatt fine løyper en liten kjøretur unna.

Webkameraene fra toppen av fjellheisen viser mer gresstuster enn snø. Men 32 av 46 bakker og 17 av 20 heiser holder åpne. Hotellene melder om godt belegg, og Eikrehagen tror hyttefolket fortsatt vil ta turen.

Men han regner med at omsetningen vil falle rundt 20 prosent sammenlignet med den tidlige, snørike påsken i fjor.

Snøsesongen én måned kortere

Snøforholdene varierer kraftig fra år til år. Men den grønne påsken føyer seg inn i mønstrene klimaforskerne ser med global oppvarming.

– Det vi merker best på kroppen og som er mest visuelt tydelig, er at snøsesongen blir kortere, sier Isaksen.

De siste hundre årene er snøsesongen i Norge blitt én måned kortere. Noen steder mer.

– Spesielt de siste 30–40 årene har vi sett at snøen legger seg senere og smelter tidligere. Det går hardt utover vinteren spesielt i lavlandet, og snøgrensen kryper innover landet og opp i høyden.

– Det spesielle i år, er at også fjellområdene har lite snø, sier Isaksen.