Verdien av de dyreste boligene er systematisk blitt undervurdert

I Norge har vi gått langt i å skjerme folks boliger fra skatt. Dette vil regjeringen videreføre. Men uansett nivå på skatten bør den beregnes på mest mulig riktig grunnlag, skriver finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Foto: Jonas Been Henriksen, NTB

Regjeringen foreslår også å heve innslagspunktet for høy verdsetting fra 10 til 14 millioner kroner.

Regjeringen mener at folks bolig skal ha lavere skatt enn for eksempel aksjer.

Derfor skjermes boliger i skattesystemet. Sammen med bunnfradraget på 1,9 millioner kroner bidrar dette til at kun 15 prosent av skattyterne betaler formuesskatt.

Modellen som brukes for å verdsette boliger som en del av grunnlaget for formuesskatten, må være så rettferdig og treffsikker som mulig. I 2021 vedtok Stortinget at modellen for verdsetting skulle oppdateres, fordi det gamle systemet hadde flere mangler.

Verdien av de dyreste boligene er systematisk blitt undervurdert. En kostbar villa kunne få en vesentlig lavere boligverdi enn en nøktern leilighet. Det er grunnleggende urettferdig.

Behov for oppdatering

I statsbudsjettet som ble vedtatt i fjor høst, fulgte regjeringen opp vedtaket fra Stortinget og innførte en oppdatert modell for hvordan boliger skal verdsettes i formuesskatten. Den viktigste endringen er at modellen nå har en finere inndeling av geografiske prisområder.

Den oppdaterte modellen treffer bedre boligenes reelle verdi. For de aller fleste er det små forskjeller med denne modellen. Noen får nå en lavere verdi, mens andre får en høyere verdi. Det gjør denne oppdaterte modellen mer rettferdig enn den forrige.

Av dem som får endret skatt, er de som får lettelser, godt over dobbelt så mange som de som får skjerpelser.

Staten skal ikke tjene på omleggingen

Et viktig premiss i budsjettet for 2026 var at staten ikke skulle tjene penger på omleggingen fra gammel til oppdatert boligmodell. Allerede i budsjettet som ble vedtatt i fjor høst, brukte vi de økte inntektene til å heve bunnfradraget i formuesskatten.

Da Statistisk sentralbyrå (SSB) i januar i år beregnet virkningene av det vedtatte statsbudsjettet for 2026, viste det seg at utslagene ble større enn ventet.

Da gjorde vi det umiddelbart klart at regjeringen ville komme med tiltak som sikrer at staten ikke skal gå i pluss med omleggingen, og at vi ville dempe store utslag.

Hever innslagspunktet

Regjeringen foreslår derfor også å heve innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig fra 10 til 14 millioner kroner.

Det betyr at boligverdi opp til 14 millioner kroner teller med 25 prosent i formuesskattegrunnlaget, mens boligverdi over 14 millioner kroner teller med 70 prosent. Med andre ord får man 75 prosent rabatt for alt opp til 14 millioner kroner, og man får 30 prosent rabatt på det overskytende.

Med forslaget vil om lag 98 prosent av landets primærboliger ha en formuesverdi på 25 prosent av beregnet markedsverdi.

Sikkerhetsventil

I tillegg blir det enklere å dokumentere en lavere markedsverdi dersom boligeier selv mener at modellen har beregnet for høy verdi. Boligeiere kan nå innhente dokumentasjon når som helst i inntektsåret og bruke den som grunnlag for å få satt ned boligverdien i skattemeldingen.

I Norge har vi gått langt i å skjerme folks boliger fra skatt. Dette vil regjeringen videreføre. Men uansett nivå på skatten bør den beregnes på mest mulig riktig grunnlag.

Den oppdaterte boligmodellen bidrar til det, og dermed også til å gjøre skattesystemet mer rettferdig og treffsikkert.